Salmenes 89

1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.

Psalmus, Intellectus Ethan Israelitae. Misericordias Domini in aeternum cantabo. In generatione et generationem annunciabo veritatem tuam in ore meo.

2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.

Quoniam dixisti: In aeternum misericordia aedificabitur in caelis: praeparabitur veritas tua in eis.

3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:

Disposui testamentum electis meis, iuravi David servo meo:

4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)

usque in aeternum praeparabo semen tuum. Et aedificabo in generatione, et generationem sedem tuam.

5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.

Confitebuntur caeli mirabilia tua Domine: etenim veritatem tuam in ecclesia sanctorum.

6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?

Quoniam quis in nubibus aequabitur Domino: similis erit Deo in filiis Dei?

7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.

Deus, qui glorificatur in concilio sanctorum: magnus et terribilis super omnes qui in circuitu eius sunt.

8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.

Domine Deus virtutum quis similis tibi? potens es Domine, et veritas tua in circuitu tuo.

9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.

Tu dominaris potestati maris: motum autem fluctuum eius tu mitigas.

10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.

Tu humiliasti sicut vulneratum, superbum: in brachio virtutis tuae dispersisti inimicos tuos.

11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.

Tui sunt caeli, et tua est terra, orbem terrae et plenitudinem eius tu fundasti:

12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.

aquilonem, et mare tu creasti. Thabor et Hermon in nomine tuo exultabunt:

13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.

tuum brachium cum potentia. Firmetur manus tua, et exaltetur dextera tua:

14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.

iustitia et iudicium praeparatio sedis tuae. Misericordia et veritas praecedent faciem tuam:

15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.

beatus populus, qui scit iubilationem. Domine, in lumine vultus tui ambulabunt,

16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.

et in nomine tuo exultabunt tota die: et in iustitia tua exaltabuntur.

17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.

Quoniam gloria virtutis eorum tu es: et in beneplacito tuo exaltabitur cornu nostrum.

18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.

Quia Domini est assumptio nostra: et sancti Israel regis nostri.

19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.

Tunc locutus es in visione sanctis tuis, et dixisti: Posui adiutorium in potente: et exaltavi electum de plebe mea.

20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.

Inveni David servum meum: oleo sancto meo unxi eum.

21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.

Manus enim mea auxiliabitur ei: et brachium meum confortabit eum.

22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.

Nihil proficiet inimicus in eo, et filius iniquitatis non apponet nocere ei.

23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.

Et concidam a facie ipsius inimicos eius: et odientes eum in fugam convertam.

24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.

Et veritas mea, et misericordia mea cum ipso: et in nomine meo exaltabitur cornu eius.

25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.

Et ponam in mari manum eius: et in fluminibus dexteram eius.

26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»

Ipse invocabit me: Pater meus es tu: Deus meus, et susceptor salutis meae:

27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.

Et ego primogenitum ponam illum excelsum prae regibus terrae.

28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.

In aeternum servabo illi misericordiam meam: et testamentum meum fidele ipsi.

29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.

Et ponam in saeculum saeculi semen eius: et thronum eius sicut dies caeli.

30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,

Si autem dereliquerint filii eius legem meam: et in iudiciis meis non ambulaverint:

31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,

Si iustitias meas profanaverint: et mandata mea non custodierint:

32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.

Visitabo in virga iniquitates eorum: et in verberibus peccata eorum.

33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.

Misericordiam autem meam non dispergam ab eo: neque nocebo in veritate mea:

34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.

Neque prophanabo testamentum meum: et quae procedunt de labiis meis non faciam irrita.

35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.

Semel iuravi in sancto meo, si David mentiar:

36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.

semen eius in aeternum manebit. Et thronus eius sicut Sol in conspectu meo,

37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)

et sicut Luna perfecta in aeternum: et testis in caelo fidelis.

38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.

Tu vero repulisti et despexisti: distulisti Christum tuum.

39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.

Evertisti testamentum servi tui: prophanasti in terra Sanctuarium eius.

40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.

Destruxisti omnes sepes eius: posuisti firmamentum eius formidinem.

41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.

Diripuerunt eum omnes transeuntes viam: factus est opprobrium vicinis suis.

42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.

Exaltasti dexteram deprimentium eum: laetificasti omnes inimicos eius.

43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.

Avertisti adiutorium gladii eius: et non es auxiliatus ei in bello.

44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.

Destruxisti eum ab emundatione: et sedem eius in terram collisisti.

45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)

Minorasti dies temporis eius: perfudisti eum confusione.

46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?

Usquequo Domine avertis in finem: exardescet sicut ignis ira tua?

47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.

Memorare quae mea substantia: numquid enim vane constituisti omnes filios hominum?

48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)

Quis est homo, qui vivet, et non videbit mortem: eruet animam suam de manu inferi? (Sheol h7585)

49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?

Ubi sunt misericordiae tuae antiquae Domine, sicut iurasti David in veritate tua?

50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,

Memor esto Domine opprobrii servorum tuorum (quod continui in sinu meo) multarum gentium.

51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.

Quod exprobraverunt inimici tui Domine, quod exprobraverunt commutationem Christi tui.

52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!

Benedictus Dominus in aeternum: fiat, fiat.