Salmenes 89
1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
Intellectus Ethan Ezrahitæ. [Misericordias Domini in æternum cantabo; in generationem et generationem annuntiabo veritatem tuam in ore meo.
2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
Quoniam dixisti: In æternum misericordia ædificabitur in cælis; præparabitur veritas tua in eis.
3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
Disposui testamentum electis meis; juravi David servo meo:
4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
Usque in æternum præparabo semen tuum, et ædificabo in generationem et generationem sedem tuam.
5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
Confitebuntur cæli mirabilia tua, Domine; etenim veritatem tuam in ecclesia sanctorum.
6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
Quoniam quis in nubibus æquabitur Domino; similis erit Deo in filiis Dei?
7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
Deus, qui glorificatur in consilio sanctorum, magnus et terribilis super omnes qui in circuitu ejus sunt.
8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
Domine Deus virtutum, quis similis tibi? potens es, Domine, et veritas tua in circuitu tuo.
9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
Tu dominaris potestati maris; motum autem fluctuum ejus tu mitigas.
10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
Tu humiliasti, sicut vulneratum, superbum; in brachio virtutis tuæ dispersisti inimicos tuos.
11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
Tui sunt cæli, et tua est terra: orbem terræ, et plenitudinem ejus tu fundasti;
12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
aquilonem et mare tu creasti. Thabor et Hermon in nomine tuo exsultabunt:
13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
tuum brachium cum potentia. Firmetur manus tua, et exaltetur dextera tua:
14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
justitia et judicium præparatio sedis tuæ: misericordia et veritas præcedent faciem tuam.
15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
Beatus populus qui scit jubilationem: Domine, in lumine vultus tui ambulabunt,
16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
et in nomine tuo exsultabunt tota die, et in justitia tua exaltabuntur.
17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
Quoniam gloria virtutis eorum tu es, et in beneplacito tuo exaltabitur cornu nostrum.
18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
Quia Domini est assumptio nostra, et sancti Israël regis nostri.
19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
Tunc locutus es in visione sanctis tuis, et dixisti: Posui adjutorium in potente, et exaltavi electum de plebe mea.
20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
Inveni David, servum meum; oleo sancto meo unxi eum.
21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
Manus enim mea auxiliabitur ei, et brachium meum confortabit eum.
22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
Nihil proficiet inimicus in eo, et filius iniquitatis non apponet nocere ei.
23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
Et concidam a facie ipsius inimicos ejus, et odientes eum in fugam convertam.
24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
Et veritas mea et misericordia mea cum ipso, et in nomine meo exaltabitur cornu ejus.
25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
Et ponam in mari manum ejus, et in fluminibus dexteram ejus.
26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
Ipse invocabit me: Pater meus es tu, Deus meus, et susceptor salutis meæ.
27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
Et ego primogenitum ponam illum, excelsum præ regibus terræ.
28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
In æternum servabo illi misericordiam meam, et testamentum meum fidele ipsi.
29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
Et ponam in sæculum sæculi semen ejus, et thronum ejus sicut dies cæli.
30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
Si autem dereliquerint filii ejus legem meam, et in judiciis meis non ambulaverint;
31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
si justitias meas profanaverint, et mandata mea non custodierint:
32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
visitabo in virga iniquitates eorum, et in verberibus peccata eorum;
33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
misericordiam autem meam non dispergam ab eo, neque nocebo in veritate mea,
34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
neque profanabo testamentum meum: et quæ procedunt de labiis meis non faciam irrita.
35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
Semel juravi in sancto meo, si David mentiar:
36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
semen ejus in æternum manebit. Et thronus ejus sicut sol in conspectu meo,
37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
et sicut luna perfecta in æternum, et testis in cælo fidelis.
38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
Tu vero repulisti et despexisti; distulisti christum tuum.
39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
Evertisti testamentum servi tui; profanasti in terra sanctuarium ejus.
40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
Destruxisti omnes sepes ejus; posuisti firmamentum ejus formidinem.
41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
Diripuerunt eum omnes transeuntes viam; factus est opprobrium vicinis suis.
42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
Exaltasti dexteram deprimentium eum; lætificasti omnes inimicos ejus.
43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
Avertisti adjutorium gladii ejus, et non es auxiliatus ei in bello.
44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
Destruxisti eum ab emundatione, et sedem ejus in terram collisisti.
45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
Minorasti dies temporis ejus; perfudisti eum confusione.
46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
Usquequo, Domine, avertis in finem? exardescet sicut ignis ira tua?
47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
Memorare quæ mea substantia: numquid enim vane constituisti omnes filios hominum?
48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
Quis est homo qui vivet et non videbit mortem? eruet animam suam de manu inferi? (Sheol h7585)
49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
Ubi sunt misericordiæ tuæ antiquæ, Domine, sicut jurasti David in veritate tua?
50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
Memor esto, Domine, opprobrii servorum tuorum, quod continui in sinu meo, multarum gentium:
51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
quod exprobraverunt inimici tui, Domine; quod exprobraverunt commutationem christi tui.
52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
Benedictus Dominus in æternum. Fiat, fiat.]
