< Salmenes 89 >
1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
Maschil di Etan Ezrahita IO canterò in perpetuo le benignità del Signore; Io renderò colla mia bocca nota la tua verità per ogni età.
2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
Perciocchè io ho detto: La [tua] benignità sarà stabile in eterno; Tu hai fermata la tua verità ne' cieli.
3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
Io ho fatto, [dice il Signore], patto col mio eletto; Io ho giurato a Davide, mio servitore, [dicendo: ]
4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
Io fonderò la tua progenie in eterno, Ed edificherò il tuo trono per ogni età. (Sela)
5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
I cieli parimente celebreranno le tue maraviglie, o Signore; La tua verità eziandio [sarà celebrata] nella raunanza de' santi.
6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
Perciocchè, chi [è] nel cielo [che] pareggi il Signore; [E che] possa essere assomigliato al Signore, fra i figliuoli de' possenti?
7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
Iddio [è] grandemente spaventevole nel consiglio de' santi, E tremendo sopra tutti quelli che [sono] d'intorno a lui.
8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
O Signore Iddio degli eserciti, chi [è] potente Signore come [sei] tu? Tu hai, oltre a ciò, intorno a te la tua verità.
9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
Tu signoreggi sopra l'alterezza del mare; Quando le sue onde s'innalzano, tu l'acqueti.
10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
Tu hai fiaccato Rahab, a guisa d'uomo ferito a morte; Tu hai, col tuo possente braccio, dispersi i tuoi nemici.
11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
I cieli [son] tuoi, tua eziandio [è] la terra; Tu hai fondato il mondo, e tutto ciò ch'è in esso.
12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
Tu hai creato il Settentrione ed il Mezzodì; Tabor ed Hermon trionfano nel tuo Nome.
13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
Tu hai un braccio forte; La tua mano è potente, la tua destra è esaltata.
14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
Giustizia e giudicio [son] la ferma base del tuo trono; Benignità e verità vanno davanti alla tua faccia.
15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
Beato il popolo che sa che cosa è il giubilare; O Signore, essi cammineranno alla chiarezza della tua faccia;
16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
Festeggeranno tuttodì nel tuo nome, E si esalteranno nella tua giustizia.
17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
Perchè tu [sei] la gloria della lor forza; E il nostro corno è alzato per lo tuo favore.
18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
Perciocchè lo scudo nostro [è] del Signore; E il Re nostro [è] del Santo d'Israele.
19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
Tu parlasti già in visione intorno al tuo Santo, E dicesti: Io ho posto l'aiuto intorno al possente; Io ho innalzato l'eletto d'infra il popolo.
20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
Io ho trovato Davide, mio servitore; [E] l'ho unto coll'olio mio santo;
21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
Col quale la mia mano sarà ferma; Il mio braccio eziandio lo fortificherà.
22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
Il nemico non l'oppresserà; Ed il perverso non l'affliggerà.
23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
Anzi io fiaccherò i suoi nemici, [cacciandoli] d'innanzi a lui; E sconfiggerò quelli che l'odieranno.
24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
E la mia verità, e la mia benignità, [saranno] con lui; Ed il suo corno sarà alzato nel mio nome;
25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
E metterò la sua mano sopra il mare, E la sua destra sopra i fiumi.
26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
Egli m'invocherà, [dicendo: ] Tu [sei] mio Padre, Il mio Dio, e la Rocca della mia salute.
27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
Io altresì lo costituirò il primogenito, Il più eccelso dei re della terra.
28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
Io gli osserverò la mia benignità in perpetuo, Ed il mio patto [sarà] leale inverso lui.
29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
E renderò la sua progenie eterna, Ed il suo trono simile a' giorni del cielo.
30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
Se i suoi figliuoli abbandonano la mia Legge, E non camminano ne' miei ordinamenti;
31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
Se violano i miei statuti, E non osservano i miei comandamenti;
32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
Io visiterò il lor misfatto con verga, E la loro iniquità con battiture;
33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
[Ma] non annullerò la mia benignità inverso lui, E non mentirò contro alla mia verità.
34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
Io non violerò il mio patto, E non muterò quello che è uscito dalle mie labbra.
35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
Io ho giurato una volta per la mia santità: Se io mento a Davide;
36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
[Che] la sua progenie sarà in eterno, E che il suo trono [sarà] come il sole nel mio cospetto;
37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
Che sarà stabile in perpetuo, come la luna; E [di ciò] vi è il testimonio fedele nel cielo. (Sela)
38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
E pur tu [l]'hai cacciato lungi [da te], e [l]'hai disdegnato; Tu ti sei gravemente adirato contro al tuo unto.
39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
Tu hai annullato il patto fatto col tuo servitore; Tu hai contaminata la sua benda reale, [gettendola] per terra.
40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
Tu hai rotte tutte le sue chiusure; Tu hai messe in ruina le sue fortezze.
41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
Tutti i passanti l'hanno predato; Egli è stato in vituperio a' suoi vicini.
42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
Tu hai alzata la destra de' suoi avversari; Tu hai rallegrati tutti i suoi nemici.
43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
Tu hai eziandio rintuzzato il taglio della sua spada, E non l'hai fatto star fermo in piè nella battaglia.
44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
Tu l'hai spogliato del suo splendore, Ed hai traboccato in terra il suo trono.
45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
Tu hai scorciati i giorni della sua giovanezza; Tu l'hai coperto di vergogna. (Sela)
46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
Infino a quando, o Signore, ti nasconderai tu? [Ed] arderà l'ira tua come un fuoco, in perpetuo?
47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
Ricordati quanto poco tempo io ho da vivere nel mondo; Perchè avresti tu creati in vano tutti i figliuoli degli uomini?
48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol )
Chi [è] l'uomo [che] viva, senza veder [mai] la morte? Che scampi la sua vita di man del sepolcro? (Sela) (Sheol )
49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
Ove [sono], o Signore, le tue benignità antiche, [Le quali] tu giurasti a Davide per la tua verita?
50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
Ricordati, o Signore, del vituperio fatto a' tuoi servitori, Di quello che io porto in seno; [Del vituperio fattoci da] tutti i grandi popoli.
51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
Conciossiachè i tuoi nemici abbiano vituperate, o Signore, Abbiano vituperate le vestigie del tuo unto.
52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
Benedetto [sia] il Signore in eterno. Amen, Amen.