< Salmenes 89 >

1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
Cantique d’Éthan, l’Ezrachite. Je chanterai toujours les bontés de l’Éternel; Ma bouche fera connaître à jamais ta fidélité.
2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
Car je dis: La bonté a des fondements éternels; Tu établis ta fidélité dans les cieux.
3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
J’ai fait alliance avec mon élu; Voici ce que j’ai juré à David, mon serviteur:
4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
J’affermirai ta postérité pour toujours, Et j’établirai ton trône à perpétuité. (Pause)
5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
Les cieux célèbrent tes merveilles, ô Éternel! Et ta fidélité dans l’assemblée des saints.
6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
Car qui, dans le ciel, peut se comparer à l’Éternel? Qui est semblable à toi parmi les fils de Dieu?
7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
Dieu est terrible dans la grande assemblée des saints, Il est redoutable pour tous ceux qui l’entourent.
8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
Éternel, Dieu des armées! Qui est comme toi puissant, ô Éternel? Ta fidélité t’environne.
9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
Tu domptes l’orgueil de la mer; Quand ses flots se soulèvent, tu les apaises.
10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
Tu écrasas l’Égypte comme un cadavre, Tu dispersas tes ennemis par la puissance de ton bras.
11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
C’est à toi qu’appartiennent les cieux et la terre, C’est toi qui as fondé le monde et ce qu’il renferme.
12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
Tu as créé le nord et le midi; Le Thabor et l’Hermon se réjouissent à ton nom.
13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
Ton bras est puissant, Ta main forte, ta droite élevée.
14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
La justice et l’équité sont la base de ton trône. La bonté et la fidélité sont devant ta face.
15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
Heureux le peuple qui connaît le son de la trompette; Il marche à la clarté de ta face, ô Éternel!
16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
Il se réjouit sans cesse de ton nom, Et il se glorifie de ta justice.
17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
Car tu es la gloire de sa puissance; C’est ta faveur qui relève notre force.
18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
Car l’Éternel est notre bouclier, Le Saint d’Israël est notre roi.
19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
Alors tu parlas dans une vision à ton bien-aimé, Et tu dis: J’ai prêté mon secours à un héros, J’ai élevé du milieu du peuple un jeune homme;
20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
J’ai trouvé David, mon serviteur, Je l’ai oint de mon huile sainte.
21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
Ma main le soutiendra, Et mon bras le fortifiera.
22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
L’ennemi ne le surprendra pas, Et le méchant ne l’opprimera point;
23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
J’écraserai devant lui ses adversaires, Et je frapperai ceux qui le haïssent.
24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
Ma fidélité et ma bonté seront avec lui, Et sa force s’élèvera par mon nom.
25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
Je mettrai sa main sur la mer, Et sa droite sur les fleuves.
26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
Lui, il m’invoquera: Tu es mon père, Mon Dieu et le rocher de mon salut!
27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
Et moi, je ferai de lui le premier-né, Le plus élevé des rois de la terre.
28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
Je lui conserverai toujours ma bonté, Et mon alliance lui sera fidèle;
29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
Je rendrai sa postérité éternelle, Et son trône comme les jours des cieux.
30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
Si ses fils abandonnent ma loi Et ne marchent pas selon ses ordonnances,
31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
S’ils violent mes préceptes Et n’observent pas mes commandements,
32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
Je punirai de la verge leurs transgressions, Et par des coups leurs iniquités;
33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
Mais je ne lui retirerai point ma bonté Et je ne trahirai pas ma fidélité,
34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
Je ne violerai point mon alliance Et je ne changerai pas ce qui est sorti de mes lèvres.
35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
J’ai juré une fois par ma sainteté: Mentirai-je à David?
36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
Sa postérité subsistera toujours; Son trône sera devant moi comme le soleil,
37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
Comme la lune il aura une éternelle durée. Le témoin qui est dans le ciel est fidèle. (Pause)
38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
Et pourtant, tu as rejeté, tu as repoussé! Tu t’es irrité contre ton oint!
39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
Tu as dédaigné l’alliance avec ton serviteur; Tu as abattu, profané sa couronne.
40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
Tu as détruit toutes ses murailles, Tu as mis en ruines ses forteresses.
41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
Tous les passants le dépouillent; Il est un objet d’opprobre pour ses voisins.
42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
Tu as élevé la droite de ses adversaires, Tu as réjoui tous ses ennemis;
43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
Tu as fait reculer le tranchant de son glaive, Et tu ne l’as pas soutenu dans le combat.
44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
Tu as mis un terme à sa splendeur, Et tu as jeté son trône à terre;
45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
Tu as abrégé les jours de sa jeunesse, Tu l’as couvert de honte. (Pause)
46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
Jusques à quand, Éternel! Te cacheras-tu sans cesse, Et ta fureur s’embrasera-t-elle comme le feu?
47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
Rappelle-toi ce qu’est la durée de ma vie, Et pour quel néant tu as créé tous les fils de l’homme.
48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
Y a-t-il un homme qui puisse vivre et ne pas voir la mort, Qui puisse sauver son âme du séjour des morts? (Pause) (Sheol h7585)
49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
Où sont, Seigneur! Tes bontés premières, Que tu juras à David dans ta fidélité?
50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
Souviens-toi, Seigneur! De l’opprobre de tes serviteurs, Souviens-toi que je porte en mon sein tous les peuples nombreux;
51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
Souviens-toi des outrages de tes ennemis, ô Éternel! De leurs outrages contre les pas de ton oint.
52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
Béni soit à jamais l’Éternel! Amen! Amen!

< Salmenes 89 >