Salmenes 89

1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.

The lernyng of Ethan, Ezraite. I schal synge with outen ende; the mercies of the Lord. In generacioun and in to generacioun; Y schal telle thi treuthe with my mouth.

2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.

For thou seidist, With outen ende merci schal be bildid in heuenes; thi treuthe schal be maad redi in tho.

3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:

I disposide a testament to my chosun men; Y swoor to Dauid, my seruaunt,

4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)

Til in to with outen ende I schal make redi thi seed. And Y schal bilde thi seete; in generacioun, and in to generacioun.

5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.

Lord, heuenes schulen knouleche thi merueilis; and thi treuthe in the chirche of seyntis.

6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?

For who in the cloudis schal be maad euene to the Lord; schal be lijk God among the sones of God?

7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.

God, which is glorified in the counsel of seyntis; is greet, and dreedful ouere alle that ben in his cumpas.

8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.

Lord God of vertues, who is lijk thee? Lord, thou art miyti, and thi treuthe is in thi cumpas.

9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.

Thou art Lord of the power of the see; forsothe thou aswagist the stiryng of the wawis therof.

10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.

Thou madist lowe the proude, as woundid; in the arm of thi vertu thou hast scaterid thin enemyes.

11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.

Heuenes ben thin, and erthe is thin; thou hast foundid the world, and the fulnesse therof;

12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.

thou madist of nouyt the north and the see. Thabor and Hermon schulen make ful out ioye in thi name;

13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.

thin arm with power. Thin hond be maad stidefast, and thi riythond be enhaunsid;

14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.

riytfulnesse and doom is the makyng redy of thi seete. Merci and treuthe schulen go bifore thi face;

15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.

blessid is the puple that kan hertli song. Lord, thei schulen go in the liyt of thi cheer;

16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.

and in thi name thei schulen make ful out ioye al dai; and thei schulen be enhaunsid in thi riytfulnesse.

17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.

For thou art the glorie of the vertu of hem; and in thi good plesaunce oure horn schal be enhaunsid.

18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.

For oure takyng vp is of the Lord; and of the hooli of Israel oure kyng.

19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.

Thanne thou spakist in reuelacioun to thi seyntis, and seidist, Y haue set help in the myyti; and Y haue enhaunsid the chosun man of my puple.

20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.

I foond Dauid, my seruaunt; Y anoyntide hym with myn hooli oile.

21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.

For myn hond schal helpe him; and myn arm schal conferme hym.

22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.

The enemye schal no thing profite in him; and the sone of wickidnesse schal not `ley to, for to anoye him.

23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.

And Y schal sle hise enemyes fro his face; and Y schal turne in to fliyt hem that haten hym.

24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.

And my treuthe and mercy schal be with him; and his horn schal be enhaunsid in my name.

25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.

And Y schal sette his hond in the see; and his riyt hoond in flodis.

26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»

He schal inwardli clepe me, Thou art my fadir; my God, and the vptaker of myn heelthe.

27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.

And Y schal sette him the firste gendrid sone; hiyer than the kyngis of erthe.

28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.

With outen ende Y schal kepe my merci to hym; and my testament feithful to him.

29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.

And Y schal sette his seed in to the world of world; and his trone as the daies of heuene.

30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,

Forsothe if hise sones forsaken my lawe; and goen not in my domes.

31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,

If thei maken vnhooli my riytfulnessis; and kepen not my comaundementis.

32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.

I schal visite in a yerde the wickidnessis of hem; and in betyngis the synnes of hem.

33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.

But Y schal not scatere my mercy fro hym; and in my treuthe Y schal not anoye hym.

34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.

Nethir Y schal make vnhooli my testament; and Y schal not make voide tho thingis that comen forth of my lippis.

35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.

Onys Y swoor in myn hooli;

36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.

Y schal not lie to Dauid, his seed schal dwelle with outen ende.

37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)

And his trone as sunne in my siyt, and as a perfit mone with outen ende; and a feithful witnesse in heuene.

38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.

But thou hast put awei, and hast dispisid; and hast dilaied thi crist.

39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.

Thou hast turned awei the testament of thi seruaunt; thou madist vnhooli his seyntuarie in erthe.

40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.

Thou distriedist alle the heggis therof; thou hast set the stidefastnesse therof drede.

41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.

Alle men passynge bi the weie rauyschiden him; he is maad schenschipe to hise neiyboris.

42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.

Thou hast enhaunsid the riythond of men oppressinge him; thou hast gladid alle hise enemyes.

43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.

Thou hast turned awei the help of his swerd; and thou helpidist not hym in batel.

44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.

Thou destriedist him fro clensing; and thou hast hurtlid doun his seete in erthe.

45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)

Thou hast maad lesse the daies of his time; thou hast bisched him with schenschip.

46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?

Lord, hou longe turnest thou awei in to the ende; schal thin ire brenne out as fier?

47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.

Bithenke thou what is my substaunce; for whether thou hast ordeyned veynli alle the sones of men?

48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)

Who is a man, that schal lyue, and schal not se deth; schal delyuere his soule fro the hond of helle? (Sheol h7585)

49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?

Lord, where ben thin elde mercies; as thou hast swore to Dauid in thi treuthe?

50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,

Lord, be thou myndeful of the schenschipe of thi seruauntis, of many hethene men; whiche Y helde togidere in my bosum.

51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.

Whiche thin enemyes, Lord, diden schenschipfuli; for thei dispisiden the chaungyng of thi crist.

52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!

Blessid be the Lord with outen ende; be it don, be it don.