Salmenes 89

1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.

An Instructive Psalm, by Ethan the Ezrahite. The lovingkindnesses of Yahweh, age-abidingly will I sing, To generation after generation, will I make known thy faithfulness with my mouth.

2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.

For I said, To times age-abiding, shall lovingkindness be built up, As for the heavens, thou wilt establish thy faithfulness therein.

3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:

I have solemnised a covenant, for my chosen one, I have sworn unto David my servant:

4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)

Unto times age-abiding, will I establish thy seed, And will build up, unto generation after generation, thy throne. (Selah)

5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.

So shall the heavens praise thy wondrousness, O Yahweh, —Yea, thy faithfulness, in the convocation of holy ones.

6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?

For whom, in the skies, can one compare unto Yahweh? [Or] can one liken unto Yahweh, among the sons of the mighty?

7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.

A GOD inspiring awe in the circle of the holy ones, exceedingly, And to be reverenced above all who are round about him.

8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.

O Yahweh, God of hosts! Who, like thee, is mighty, O Yah! With thy faithfulness round about thee:

9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.

Thou, rulest over the swelling of the sea, When the rolling waves thereof lift themselves, Thou, dost bid them be still:

10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.

Thou, hast crushed—as one slain—Rahab, With thy strong arm, hast thou scattered thy foes.

11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.

Thine, are the heavens, Yea, thine, the earth, The world and the fulness thereof, Thou, didst found them;

12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.

The north and the south, Thou, didst create them, —Tabor and Hermon, with thy Name, shall shout for joy:

13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.

Thine is an arm with might, Strong is thy hand, High is thy right hand;

14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.

Righteousness and justice, are the establishing of thy throne, Lovingkindness and faithfulness, go before thy face.

15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.

How happy are the people who know the joyful sound! O Yahweh! in the light of thy countenance, shall they firmly march along;

16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.

In thy Name, shall they exult all the day, And, in thy righteousness, shall they be exalted.

17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.

For, the beauty of their strength, thou art, And, in thine acceptance, shall our horns be exalted.

18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.

For, to Yahweh, belongeth our Shield, And, to the Holy One of Israel, belongeth our King.

19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.

Then spakest thou in vision of thy men of lovingkindness, and saidst—I have laid help upon a mighty one, I have exalted one chosen from among the people;

20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.

I have found David my servant, With mine own holy oil, have I anointed him;

21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.

With whom my hand shall be firm, Yea, mine arm, shall strengthen him;

22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.

No foe shall make exactions on him, Nor shall, a son of perversity, humiliate him;

23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.

And I will shatter, from before him, his adversaries, And, them who hate him, will I smite;

24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.

And, my faithfulness and my lovingkindness, shall be with him, And, in my Name, exalted shall be his horn;

25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.

And I will set, in the sea, his hand, And, in the rivers, his right hand;

26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»

He, shall cry out unto me, My Father, thou art, My GOD, and my Rock of Salvation!

27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.

Yea, I, will appoint him, firstborn, Most High to the kings of the earth!

28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.

Age-abidingly, will I keep for him my lovingkindness, And, my covenant, hath been made steadfast for him;

29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.

Therefore will I appoint, to futurity, his seed, And his throne as the days of the heavens.

30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,

If his sons forsake my law, And, in my regulations, do not walk;

31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,

If, my statutes, they profane, And, my commandments, do not keep:

32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.

Then will I punish, with a rod, their transgression; And, with stripes, their iniquity:

33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.

But, my lovingkindness, will I not frustrate from them, Neither will I falsify my faithfulness;

34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.

I will not violate my covenant, And that which hath proceeded out of my lips, will I not alter:

35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.

One thing, have I sworn by my holiness, Verily, to David, will I not lie;

36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.

His seed, age-abidingly, shall remain, And, his throne, be like the sun before me;

37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)

Like the moon, shall it be established unto times age-abiding, And, a witness, in the skies, hath been made sure. (Selah)

38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.

Yet, thou thyself, hast cast off, and rejected, Thou hast been wroth with thine Anointed One!

39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.

Thou hast cast down the covenant of thy Servant, Thou hast profaned, to the earth, his crown;

40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.

Thou hast broken down all his defenses, Thou hast laid his fortresses in ruins;

41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.

All the passers by the way, have plundered him, He hath become a reproach to his neighbours;

42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.

Thou hast raised the right hand of his adversaries, Thou hast gladdened all his enemies;

43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.

Yea thou hast turned the edge of his sword, Neither hast thou caused him to stand in the battle;

44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.

Thou hast brought to an end his splendour, And, his throne—to the ground, hast thou hurled;

45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)

Thou hast shortened the days of his youths, —Thou hast covered him with shame. (Selah)

46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?

How long, O Yahweh, Wilt thou hide thyself utterly? Shall thine indignation, burn like fire?

47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.

Remember how short-lived, I, am, Wherefore, in vain, hast thou created all the sons of Adam?

48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)

Who is the man that shall live, and not see death? That can deliver his soul from the hand of hades. (Selah) (Sheol h7585)

49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?

Where are thy former lovingkindnesses, O My Lord? Thou didst swear unto David, in thy faithfulness!

50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,

Remember, O My Lord, the reproach of thy servants, I have carried in my bosom the insult of the peoples:

51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.

In that thy foes have reproached, O Yahweh, In that they have reproached the footsteps of thine Anointed One!

52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!

Blessed be Yahweh to times age-abiding, Amen, and Amen!