Salmenes 89

1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.

Maschil of Ethan the Ezrahite. I will sing of the mercies of the LORD for ever: with my mouth will I make known thy faithfulness to all generations.

2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.

For I have said, Mercy shall be built up for ever: thy faithfulness shalt thou establish in the very heavens.

3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:

I have made a covenant with my chosen, I have sworn unto David my servant,

4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)

Thy seed will I establish for ever, and build up thy throne to all generations. (Selah)

5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.

And the heavens shall praise thy wonders, O LORD: thy faithfulness also in the congregation of the saints.

6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?

For who in the heaven can be compared unto the LORD? [who] among the sons of the mighty can be likened unto the LORD?

7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.

God is greatly to be feared in the assembly of the saints, and to be had in reverence of all [them that are] about him.

8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.

O LORD God of hosts, who [is] a strong LORD like unto thee? or to thy faithfulness round about thee?

9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.

Thou rulest the raging of the sea: when the waves thereof arise, thou stillest them.

10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.

Thou hast broken Rahab in pieces, as one that is slain; thou hast scattered thine enemies with thy strong arm.

11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.

The heavens [are] thine, the earth also [is] thine: [as for] the world and the fulness thereof, thou hast founded them.

12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.

The north and the south thou hast created them: Tabor and Hermon shall rejoice in thy name.

13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.

Thou hast a mighty arm: strong is thy hand, [and] high is thy right hand.

14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.

Justice and judgment [are] the habitation of thy throne: mercy and truth shall go before thy face.

15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.

Blessed [is] the people that know the joyful sound: they shall walk, O LORD, in the light of thy countenance.

16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.

In thy name shall they rejoice all the day: and in thy righteousness shall they be exalted.

17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.

For thou [art] the glory of their strength: and in thy favour our horn shall be exalted.

18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.

For the LORD [is] our defence; and the Holy One of Israel [is] our king.

19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.

Then thou spakest in vision to thy holy one, and saidst, I have laid help upon [one that is] mighty; I have exalted [one] chosen out of the people.

20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.

I have found David my servant; with my holy oil have I anointed him:

21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.

With whom my hand shall be established: mine arm also shall strengthen him.

22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.

The enemy shall not exact upon him; nor the son of wickedness afflict him.

23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.

And I will beat down his foes before his face, and plague them that hate him.

24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.

But my faithfulness and my mercy [shall be] with him: and in my name shall his horn be exalted.

25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.

I will set his hand also in the sea, and his right hand in the rivers.

26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»

He shall cry unto me, Thou [art] my father, my God, and the rock of my salvation.

27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.

Also I will make him [my] firstborn, higher than the kings of the earth.

28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.

My mercy will I keep for him for evermore, and my covenant shall stand fast with him.

29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.

His seed also will I make [to endure] for ever, and his throne as the days of heaven.

30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,

If his children forsake my law, and walk not in my judgments;

31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,

If they break my statutes, and keep not my commandments;

32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.

Then will I visit their transgression with the rod, and their iniquity with stripes.

33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.

Nevertheless my lovingkindness will I not utterly take from him, nor suffer my faithfulness to fail.

34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.

My covenant will I not break, nor alter the thing that is gone out of my lips.

35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.

Once have I sworn by my holiness that I will not lie unto David.

36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.

His seed shall endure for ever, and his throne as the sun before me.

37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)

It shall be established for ever as the moon, and [as] a faithful witness in heaven. (Selah)

38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.

But thou hast cast off and abhorred, thou hast been wroth with thine anointed.

39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.

Thou hast made void the covenant of thy servant: thou hast profaned his crown [by casting it] to the ground.

40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.

Thou hast broken down all his hedges; thou hast brought his strong holds to ruin.

41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.

All that pass by the way spoil him: he is a reproach to his neighbours.

42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.

Thou hast set up the right hand of his adversaries; thou hast made all his enemies to rejoice.

43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.

Thou hast also turned the edge of his sword, and hast not made him to stand in the battle.

44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.

Thou hast made his glory to cease, and cast his throne down to the ground.

45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)

The days of his youth hast thou shortened: thou hast covered him with shame. (Selah)

46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?

How long, LORD? wilt thou hide thyself for ever? shall thy wrath burn like fire?

47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.

Remember how short my time is: wherefore hast thou made all men in vain?

48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)

What man [is he that] liveth, and shall not see death? shall he deliver his soul from the hand of the grave? (Selah) (Sheol h7585)

49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?

Lord, where [are] thy former lovingkindnesses, [which] thou swarest unto David in thy truth?

50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,

Remember, Lord, the reproach of thy servants; [how] I do bear in my bosom [the reproach of] all the mighty people;

51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.

Wherewith thine enemies have reproached, O LORD; wherewith they have reproached the footsteps of thine anointed.

52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!

Blessed [be] the LORD for evermore. Amen, and Amen.