< Salmenes 89 >
1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
I will sing of the mercies of the LORD for ever: with my mouth will I make known your faithfulness to all generations.
2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
For I have said, Mercy shall be built up for ever: your faithfulness shall you establish in the very heavens.
3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
I have made a covenant with my chosen, I have sworn unto David my servant,
4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
Your seed will I establish for ever, and build up your throne to all generations. (Selah)
5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
And the heavens shall praise your wonders, O LORD: your faithfulness also in the congregation of the saints.
6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
For who in the heaven can be compared unto the LORD? who among the sons of the mighty can be likened unto the LORD?
7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
God is greatly to be feared in the assembly of the saints, and to be had in reverence of all them that are about him.
8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
O LORD God of hosts, who is a strong LORD like unto you? or to your faithfulness round about you?
9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
You rule the raging of the sea: when the waves thereof arise, you still them.
10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
You have broken Rahab in pieces, as one that is slain; you have scattered your enemies with your strong arm.
11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
The heavens are yours, the earth also is yours: as for the world and the fullness thereof, you have founded them.
12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
The north and the south you have created them: Tabor and Hermon shall rejoice in your name.
13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
You have a mighty arm: strong is your hand, and high is your right hand.
14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
Justice and judgment are the habitation of your throne: mercy and truth shall go before your face.
15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
Blessed is the people that know the joyful sound: they shall walk, O LORD, in the light of your countenance.
16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
In your name shall they rejoice all the day: and in your righteousness shall they be exalted.
17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
For you are the glory of their strength: and in your favour our horn shall be exalted.
18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
For the LORD is our defence; and the Holy One of Israel is our king.
19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
Then you spoke in vision to your holy one, and said, I have laid help upon one that is mighty; I have exalted one chosen out of the people.
20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
I have found David my servant; with my holy oil have I anointed him:
21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
With whom my hand shall be established: mine arm also shall strengthen him.
22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
The enemy shall not exact upon him; nor the son of wickedness afflict him.
23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
And I will beat down his foes before his face, and plague them that hate him.
24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
But my faithfulness and my mercy shall be with him: and in my name shall his horn be exalted.
25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
I will set his hand also in the sea, and his right hand in the rivers.
26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
He shall cry unto me, You are my father, my God, and the rock of my salvation.
27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
Also I will make him my firstborn, higher than the kings of the earth.
28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
My mercy will I keep for him for evermore, and my covenant shall stand fast with him.
29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
His seed also will I make to endure for ever, and his throne as the days of heaven.
30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
If his children forsake my law, and walk not in my judgments;
31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
If they break my statutes, and keep not my commandments;
32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
Then will I visit their transgression with the rod, and their iniquity with stripes.
33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
Nevertheless my loving kindness will I not utterly take from him, nor suffer my faithfulness to fail.
34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
My covenant will I not break, nor alter the thing that is gone out of my lips.
35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
Once have I sworn by my holiness that I will not lie unto David.
36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
His seed shall endure for ever, and his throne as the sun before me.
37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
It shall be established for ever as the moon, and as a faithful witness in heaven. (Selah)
38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
But you have cast off and abhorred, you have been angry with your anointed.
39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
You have made void the covenant of your servant: you have profaned his crown by casting it to the ground.
40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
You have broken down all his hedges; you have brought his strong holds to ruin.
41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
All that pass by the way spoil him: he is a reproach to his neighbours.
42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
You have set up the right hand of his adversaries; you have made all his enemies to rejoice.
43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
You have also turned the edge of his sword, and have not made him to stand in the battle.
44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
You have made his glory to cease, and cast his throne down to the ground.
45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
The days of his youth have you shortened: you have covered him with shame. (Selah)
46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
How long, LORD? will you hide yourself for ever? shall your wrath burn like fire?
47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
Remember how short my time is: wherefore have you made all men in vain?
48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol )
What man is he that lives, and shall not see death? shall he deliver his soul from the hand of the grave? (Selah) (Sheol )
49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
Lord, where are your former loving kindnesses, which you sware unto David in your truth?
50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
Remember, Lord, the reproach of your servants; how I do bear in my bosom the reproach of all the mighty people;
51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
Wherewith your enemies have reproached, O LORD; wherewith they have reproached the footsteps of your anointed.
52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
Blessed be the LORD for evermore. Amen, and Amen.