Salmenes 89

1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.

An instruction. Of Ethan the Ezrahite. I will sing of the loving-kindness of Jehovah for ever; with my mouth will I make known thy faithfulness from generation to generation.

2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.

For I said, Loving-kindness shall be built up for ever; in the very heavens wilt thou establish thy faithfulness.

3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:

I have made a covenant with mine elect, I have sworn unto David my servant:

4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)

Thy seed will I establish for ever, and build up thy throne from generation to generation. (Selah)

5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.

And the heavens shall celebrate thy wonders, O Jehovah, and thy faithfulness in the congregation of the saints.

6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?

For who in the heaven can be compared to Jehovah? [who] among the sons of the mighty shall be likened to Jehovah?

7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.

God is greatly to be feared in the council of the saints, and terrible for all that are round about him.

8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.

Jehovah, God of hosts, who is like unto thee, the strong Jah? And thy faithfulness is round about thee.

9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.

Thou rulest the pride of the sea: when its waves arise, thou stillest them.

10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.

Thou hast crushed Rahab as one that is slain; thou hast scattered thine enemies with the arm of thy strength.

11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.

Thine are the heavens, the earth also is thine; the world and its fulness, thou hast founded them.

12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.

The north and the south, thou hast created them: Tabor and Hermon triumph in thy name.

13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.

Thine is the arm of might: strong is thy hand, high is thy right hand.

14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.

Righteousness and judgment are the foundation of thy throne; loving-kindness and truth go before thy face.

15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.

Blessed is the people that know the shout of joy: they walk, O Jehovah, in the light of thy countenance.

16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.

In thy name are they joyful all the day, and in thy righteousness are they exalted.

17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.

For thou art the glory of their strength; and in thy favour our horn shall be exalted.

18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.

For Jehovah is our shield, and the Holy One of Israel, our king.

19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.

Then thou spakest in vision of thy Holy One, and saidst, I have laid help upon a mighty one; I have exalted one chosen out of the people.

20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.

I have found David my servant; with my holy oil have I anointed him:

21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.

With whom my hand shall be established; and mine arm shall strengthen him.

22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.

No enemy shall exact upon him, nor the son of wickedness afflict him;

23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.

But I will beat down his adversaries before his face, and will smite them that hate him.

24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.

And my faithfulness and my loving-kindness shall be with him, and by my name shall his horn be exalted.

25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.

And I will set his hand in the sea, and his right hand in the rivers.

26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»

He shall call unto me, Thou art my father, my God, and the rock of my salvation;

27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.

And as to me, I will make him firstborn, the highest of the kings of the earth.

28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.

My loving-kindness will I keep for him for evermore, and my covenant shall stand fast with him;

29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.

And I will establish his seed for ever, and his throne as the days of heaven.

30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,

If his sons forsake my law, and walk not in mine ordinances;

31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,

If they profane my statutes, and keep not my commandments:

32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.

Then will I visit their transgression with the rod, and their iniquity with stripes.

33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.

Nevertheless my loving-kindness will I not utterly take from him, nor belie my faithfulness;

34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.

My covenant will I not profane, nor alter the thing that is gone out of my lips.

35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.

Once have I sworn by my holiness; I will not lie unto David:

36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.

His seed shall endure for ever, and his throne as the sun before me;

37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)

It shall be established for ever as the moon, and the witness in the sky is firm. (Selah)

38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.

But thou hast rejected and cast off; thou hast been very wroth with thine anointed:

39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.

Thou hast made void the covenant of thy servant; thou hast profaned his crown to the ground:

40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.

Thou hast broken down all his hedges; thou hast brought his strongholds to ruin.

41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.

All that pass by the way plunder him; he is become a reproach to his neighbours.

42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.

Thou hast exalted the right hand of his oppressors; thou hast made all his enemies to rejoice:

43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.

Yea, thou hast turned back the edge of his sword, and hast not made him stand in the battle.

44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.

Thou hast made his brightness to cease, and cast his throne down to the ground;

45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)

The days of his youth hast thou shortened; thou hast covered him with shame. (Selah)

46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?

How long, Jehovah, wilt thou hide thyself for ever? shall thy fury burn like fire?

47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.

Remember, as regards me, what life is. Wherefore hast thou created all the children of men to be vanity?

48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)

What man liveth, and shall not see death? Shall he deliver his soul from the power of Sheol? (Selah) (Sheol h7585)

49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?

Where, Lord, are thy former loving-kindnesses, [which] thou swarest unto David in thy faithfulness?

50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,

Remember, Lord, the reproach of thy servants — that I bear in my bosom [that of] all the mighty peoples —

51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.

Wherewith thine enemies, O Jehovah, have reproached, wherewith they have reproached the footsteps of thine anointed.

52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!

Blessed be Jehovah for evermore! Amen, and Amen.