< Salmenes 88 >

1 Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
Oh Yavé, ʼElohim de mi salvación, Día y noche clamo delante de Ti.
2 Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
Llegue mi oración a tu Presencia. Inclina tu oído a mi clamor.
3 For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
Porque mi alma está harta de aflicciones, Y mi vida se acerca al Seol. (Sheol h7585)
4 Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
Soy contado entre los que descienden al sepulcro. Soy como un varón sin fuerza,
5 Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
Olvidado entre los muertos, Como los asesinados que están tendidos en la tumba, De quienes ya no te acuerdas, y son cortados de tu mano.
6 Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
Me colocaste en la fosa más profunda, En lugares oscuros, en las profundidades.
7 Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
Tu ira pesa sobre mí. Me afliges con todas tus olas. (Selah)
8 Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
Alejaste a mis conocidos de mí. Me pusiste como un objeto de repugnancia para ellos. Estoy encerrado y no puedo salir.
9 Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
Mis ojos se enfermaron por causa de la aflicción. Cada día te invoco, oh Yavé. Extiendo mis manos hacia Ti:
10 Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
¿Harás milagros a favor de los muertos? ¿Se levantarán los muertos para alabarte? (Selah)
11 Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
¿Se anunciará en el sepulcro tu misericordia, Tu fidelidad en el Abadón?
12 Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
¿Serán reconocidas tus maravillas en la oscuridad, Y tu justicia en la tierra del olvido?
13 Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
Pero yo te invoco, oh Yavé, Clamo por ayuda. De mañana mi súplica llega delante de Ti.
14 Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
¿Por qué, oh Yavé, desechas mi alma? ¿Por qué escondes de mí tu rostro?
15 Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
Desde mi juventud estuve afligido y necesitado. Sufrí tus terrores. Estuve turbado.
16 Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
Tu ardiente ira pasó sobre mí. Tus terrores me destruyeron.
17 Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
Me rodean de continuo como aguas. En conjunto me cercaron.
18 Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
Alejaste de mí a mis amigos y compañeros. Solo la oscuridad es mi compañera.

< Salmenes 88 >