< Salmenes 88 >
1 Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
Yahweh God, you who rescues me, all during each day I call out [to you] to help me, and I cry out to you during each night also.
2 Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
Listen [IDM] to my prayer [DOU], while I cry out to you [for help]!
3 For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol )
I have experienced many troubles/difficulties, and I am about to die [MTY] and go where dead people are. (Sheol )
4 Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
Because I have no more strength, [other people also] consider that I will soon die.
5 Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
I am like a corpse that has been abandoned; I am like dead people who lie in their graves, people who have been completely forgotten, because you do not take care of them any more.
6 Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
[It is as though] you have thrown me into a deep, dark pit, into a place where they throw corpses.
7 Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
[It seems like] you are very angry with me, and [it is as though] you have crushed me like [ocean] waves [crash down on people] [MET].
8 Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
You have caused my friends to (avoid/stay away from) me; I have become repulsive to them. [It is as though] I am in a prison and cannot escape.
9 Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
My eyes cannot see well because I cry very much. Yahweh, every day I call out to you [to help me]; I lift up my hands to you [while I pray].
10 Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
You certainly do not [RHQ] perform miracles for dead people! Their spirits do not [RHQ] arise to praise you!
11 Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
Corpses in the grave certainly do not tell about your faithfully loving us [RHQ], and in the place where people are finally destroyed, no one tells about what you faithfully [do for us] [RHQ].
12 Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
No one in the deep dark pit ever sees the miracles that you perform [RHQ], and no one in the place where people have been completely forgotten tells about your being good to us.
13 Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
But [as for me], Yahweh, I cry out to you [to help me]; each morning I pray to you.
14 Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
Yahweh, why do you reject me [RHQ]? Why do you turn away from me [RHQ]?
15 Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
All the time since I was young, I have suffered and have often almost died; I am (in despair/very discouraged) because of enduring the terrible things that you have done to me.
16 Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
[I feel that] you have crushed me because of your being angry with me; the terrible things that you are doing to me are almost destroying me.
17 Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
[I feel as though] they surround me like a flood [SIM]; they are (closing in on/crushing) me from all sides.
18 Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
You have caused [even] my friends and others whom I love to avoid me, and [it is as though] the only friend that I have is darkness.