Salmenes 88
1 Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
A song a psalm of [the] sons of Korah to the choirmaster on Machalath to sing a poem of Heman the Ezrachite. O Yahweh [the] God of salvation my day I have cried out in the night before you.
2 Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
May it come before you prayer my incline ear your to cry of entreaty my.
For it is surfeited with troubles being my and life my to Sheol they have reached. (Sheol h7585)
4 Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
I am reckoned with [those who] go down of [the] pit I am like a man [whom] there not [is] strength.
5 Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
Among the dead a [person] set free like [those] slain - [who] lie of [the] grave whom not you remember them again and they from hand your they are cut off.
6 Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
You have put me in a pit of lowest parts in [the] dark places in [the] depths.
7 Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
On me it has lain anger your and all breakers your you have afflicted [me] (Selah)
8 Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
You have removed far away acquaintances my from me you have made me abominations to them [I am] shut up and not I will go out.
9 Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
Eye my it is faint from affliction I have called out to you O Yahweh on every day I have spread out to you hands my.
10 Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
¿ For the dead will you do wonder[s] or? [the] shades will they arise - will they give thanks to? you (Selah)
11 Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
¿ Will it be recounted in the grave covenant loyalty your faithfulness your in Abaddon.
12 Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
¿ Will it be known in the darkness wonder[s] your and righteousness your in [the] land of forgetting.
13 Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
And I - to you O Yahweh I cry for help and in the morning prayer my it comes to meet you.
14 Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
Why? O Yahweh do you reject self my do you hide? face your from me.
15 Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
[have been] afflicted I and [have been] about to die from youth I have borne terrors your I am perplexed.
16 Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
Over me they have passed anger your terrors your they have destroyed me.
17 Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
They have surrounded me like water all the day they have surrounded me altogether.
18 Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
You have removed far away from me [one who] loves and a friend acquaintances my darkness.
