Salmenes 88
1 Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
A Song, a psalm of the Korahites. To the leader: according to Mahalath Leannoth. A Maskil of Heman the Ezrahite. O Lord my God, I cry for help in the day-time, in the night my cry is before you;
2 Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
let my prayer come into your presence, incline your ear to my cry.
For I am sated with sorrow, my life draws near to Sheol. (Sheol h7585)
4 Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
I am counted with those who go down to the pit; without strength am I.
5 Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
My home is among the dead, like the slain that lie in the grave, whom you remember no more cut off as they are from your hand.
6 Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
In the deepest pit you have put me, in shadows deep and dark.
7 Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
Your wrath lies heavy upon me, waves of your anger roll over me. (Selah)
8 Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
You have put my friends far from me, you have made them shun me. I am shut in, and cannot escape,
9 Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
my eyes are wasted with sorrow. I call on you, Lord, every day, spreading my hands out to you.
10 Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
For the dead can you work wonders? Can the shades rise again to praise you? (Selah)
11 Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
Can your kindness be told in the grave, your faithfulness in the tomb?
12 Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
Can your wonders be known in the darkness, or your help in the land of forgetfulness?
13 Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
I cry for help to you, in the morning my prayer comes before you.
14 Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
Why, O Lord, do you spurn me, and hide your face from me?
15 Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
From my youth I am wretched and dying, I am numbed by the terrors I bear.
16 Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
The fires of your wrath have passed over me, your terrors destroy me,
17 Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
surging around me forever, hemming me in altogether.
18 Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
Those who love me you put far from me; the dark is my only friend.
