Salmenes 88
1 Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
A song of a Psalm for the sons of Core for the end, upon Maeleth for responsive [strains], of instruction for Aeman the Israelite. O Lord God of my salvation, I have cried by day and in the night before you.
2 Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
Let my prayer come in before you; incline your ear to my supplication, O Lord.
For my soul is filled with troubles, and my life has drawn near to Hades. (Sheol h7585)
4 Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
I have been reckoned with them that go down to the pit; I became as a man without help;
5 Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
free among the dead, as the slain ones cast out, who sleep in the tomb; whom you remember no more; and they are rejected from your hand.
6 Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
They laid me in the lowest pit, in dark [places], and in the shadow of death.
7 Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
Your wrath has pressed heavily upon me, and you have brought upon me all your billows. (Pause)
8 Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
You have removed my acquaintance far from me; they have made me an abomination to themselves; I have been delivered up, and have not gone forth.
9 Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
Mine eyes are dimmed from poverty; but I cried to you, O Lord, all the day; I spread forth my hands to you.
10 Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
Will you work wonders for the dead? or shall physicians raise [them] up, that they shall praise you?
11 Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
Shall any one declare your mercy in the tomb? and your truth in destruction?
12 Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
Shall your wonders be known in darkness? and your righteousness in a forgotten land?
13 Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
But I cried to you, O Lord; and in the morning shall my prayer prevent you.
14 Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
Therefore, O Lord, do you reject my prayer, [and] turn your face away from me?
15 Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
I am poor and in troubles from my youth; and having been exalted, I was brought low and into despair.
16 Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
Your wrath has passed over me; and your terrors have greatly disquieted me.
17 Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
They compassed me like water; all the day they beset me together.
18 Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
You have put far from me [every] friend, and mine acquaintances because of [my] wretchedness.
