Salmenes 88
1 Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
A song. A psalm of the descendants of Korah. For the music director. To the tune “Mahalath Leannoth.” A maskil by Heman the Ezrahite Lord, God of my salvation, I cry out to you day and night.
2 Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
Please listen to my prayer; hear my words as I plead with you.
My life is full of troubles, and my death is approaching. (Sheol h7585)
4 Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
I'm counted among the dying; a man with no strength.
5 Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
I am abandoned among the dead, lying like a corpse in the grave, forgotten and beyond your care.
6 Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
You have placed me in a deep pit, in the depths of darkness.
7 Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
Your hostility crushes me; you are drowning me under your crashing waves. (Selah)
8 Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
You have made my friends avoid me by making me look repulsive to them. I'm trapped, I can't go out.
9 Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
I've cried my eyes out begging you every day for your help, Lord, holding out my hands to you.
10 Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
Do you do miracles among the dead? Do the dead stand up to praise you? (Selah)
11 Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
Your faithful love—is it mentioned in the grave? Your trustworthiness—is it discussed in the place of destruction?
12 Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
Are the wonderful things you do known in the darkness? Is your goodness known in the land of forgetfulness?
13 Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
But I cry out to you for help; every morning I pray to you.
14 Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
Lord, why do you reject me? Why do you turn away from me?
15 Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
I have been sick since I was young, often at death's door. I have had to bear the terrible things you've done to me. I'm in despair!
16 Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
Your anger has overcome me; the terrible things you do have destroyed me.
17 Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
They surround me all the time like floodwaters, swallowing me up.
18 Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
You have made my family and friends avoid me. Darkness is my only friend.
