Salmenes 88
1 Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
A Canticle Psalm to the sons of Korah. Unto the end. For Mahalath, to answer the understanding of Heman the Ezrahite. O Lord, God of my salvation: I have cried out, day and night, in your presence.
2 Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
Let my prayer enter in your sight. Incline your ear to my petition.
For my soul has been filled with evils, and my life has drawn near to Hell. (Sheol h7585)
4 Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
I am considered to be among those who will descend into the pit. I have become like a man without assistance,
5 Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
idle among the dead. I am like the wounded sleeping in sepulchers, whom you no longer remember, and who have been repelled by your hand.
6 Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
They have lain me in the lower pit: in dark places and in the shadow of death.
7 Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
Your fury has been confirmed over me. And you have brought all your waves upon me.
8 Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
You have sent my acquaintances far from me. They have set me as an abomination to themselves. I was handed over, yet I did not depart.
9 Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
My eyes languished before destitution. All day long, I cried out to you, O Lord. I stretched out my hands to you.
10 Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
Will you perform wonders for the dead? Or will physicians raise to life, and so confess to you?
11 Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
Could anyone declare your mercy in the sepulcher, or your truth from within perdition?
12 Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
Will your wonders be known in the darkness, or your justice in the land of oblivion?
13 Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
And I have cried out to you, O Lord, and in early morning, my prayer will come before you.
14 Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
Lord, why do you reject my prayer? Why do you turn your face away from me?
15 Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
I am poor, and I have been amid hardships from my youth. And, though I have been exalted, I am humbled and disturbed.
16 Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
Your wrath has crossed into me, and your terrors have disturbed me.
17 Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
They have surrounded me like water, all day long. They have surrounded me, all at once.
18 Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
Friend and neighbor, and my acquaintances, you have sent far away from me, away from misery.
