Salmenes 88
1 Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
A song. A Psalm of the sons of Korah. For the choirmaster. According to Mahalath Leannoth. A Maskil of Heman the Ezrahite. O LORD, the God of my salvation, day and night I cry out before You.
2 Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
May my prayer come before You; incline Your ear to my cry.
For my soul is full of troubles, and my life draws near to Sheol. (Sheol h7585)
4 Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
I am counted among those descending to the Pit. I am like a man without strength.
5 Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
I am forsaken among the dead, like the slain who lie in the grave, whom You remember no more, who are cut off from Your care.
6 Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
You have laid me in the lowest Pit, in the darkest of the depths.
7 Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
Your wrath weighs heavily upon me; all Your waves have submerged me.
8 Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
You have removed my friends from me; You have made me repulsive to them; I am confined and cannot escape.
9 Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
My eyes grow dim with grief. I call to You daily, O LORD; I spread out my hands to You.
10 Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
Do You work wonders for the dead? Do departed spirits rise up to praise You?
11 Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
Can Your loving devotion be proclaimed in the grave, Your faithfulness in Abaddon?
12 Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
Will Your wonders be known in the darkness, or Your righteousness in the land of oblivion?
13 Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
But to You, O LORD, I cry for help; in the morning my prayer comes before You.
14 Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
Why, O LORD, do You reject me? Why do You hide Your face from me?
15 Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
From my youth I was afflicted and near death. I have borne Your terrors; I am in despair.
16 Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
Your wrath has swept over me; Your terrors have destroyed me.
17 Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
All day long they engulf me like water; they enclose me on every side.
18 Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
You have removed my beloved and my friend; darkness is my closest companion.
