Salmenes 88
1 Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
O Jehovah, the God of my salvation, I have cried day and night before thee.
2 Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
Let my prayer enter into thy presence. Incline thine ear to my cry.
For my soul is full of troubles, and my life draws near to Sheol. (Sheol h7585)
4 Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
I am reckoned with those who go down into the pit. I am as a man who has no help,
5 Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
cast off among the dead, like the slain who lie in the grave, whom thou remember no more, and they are cut off from thy hand.
6 Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
Thou have laid me in the lowest pit, in dark places, in the deeps.
7 Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
Thy wrath lays hard upon me, and thou have afflicted me with all thy waves. (Selah)
8 Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
Thou have put my acquaintances far from me. Thou have made me an abomination to them. I am shut up, and I cannot come forth.
9 Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
My eye wastes away because of affliction. I have called daily upon thee, O Jehovah, I have spread forth my hands to thee.
10 Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
Will thou show wonders to the dead? Shall those who are deceased arise and praise thee? (Selah)
11 Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
Shall thy loving kindness be declared in the grave, or thy faithfulness in destruction?
12 Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
Shall thy wonders be known in the dark, and thy righteousness in the land of forgetfulness?
13 Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
But to thee, O Jehovah, I have cried, and in the morning my prayer shall come before thee.
14 Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
Jehovah, why do thou cast off my soul? Why do thou hide thy face from me?
15 Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
I am afflicted and ready to die from my youth up. While I suffer thy terrors I am confounded.
16 Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
Thy fierce wrath has gone over me. Thy terrors have cut me off.
17 Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
They came round about me like water all the day long. They encompassed me around together.
18 Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
Thou have put beloved and friend far from me, and my acquaintances into darkness.
