Salmenes 86
1 Ei bøn av David. Herre, bøyg ditt øyra, svara meg! for arm og fatig er eg.
A Prayer of David. Bow down thy ear, O LORD, hear me: for I [am] poor and needy.
2 Tak vare på mi sjæl, for eg er gudleg. Frels din tenar, du min Gud, han som lit på deg!
Preserve my soul; for I [am] holy: O thou my God, save thy servant that trusteth in thee.
3 Ver meg nådig, Herre! For til deg ropar eg heile dagen.
Be merciful to me, O LORD: for I cry to thee daily.
4 Gled din tenars sjæl! For til deg, Herre, lyfter eg mi sjæl.
Rejoice the soul of thy servant: for to thee, O LORD, do I lift up my soul.
5 For du, Herre, er god og viljug til forlating, og rik på miskunn for alle deim som kallar på deg.
For thou, LORD, [art] good, and ready to forgive; and abundant in mercy to all them that call upon thee.
6 Herre, vend øyra til mi bøn, og merka på mi bønerøyst!
Give ear, O LORD, to my prayer; and attend to the voice of my supplications.
7 Den dag eg er i naud, ropar eg på deg, for du svarar meg.
In the day of my trouble I will call upon thee: for thou wilt answer me.
8 Ingen er som du millom gudarne, Herre, og ingi verk er som dine.
Among the gods [there is] none like thee, O LORD; neither [are there any works] like thy works.
9 Alle heidningar som du hev skapt, skal koma og tilbeda for di åsyn, Herre, og dei skal æra ditt namn.
All nations whom thou hast made shall come and worship before thee, O LORD; and shall glorify thy name.
10 For du er stor og gjer undergjerningar, du er Gud og ingen annan.
For thou [art] great, and doest wondrous things: thou [art] God alone.
11 Lær meg, Herre, din veg, eg vil ferdast i di sanning; sameina mitt hjarta til å ottast ditt namn!
Teach me thy way, O LORD; I will walk in thy truth: unite my heart to fear thy name.
12 Eg vil prisa deg, Herre min Gud, av alt mitt hjarta, og eg vil æra namnet ditt æveleg.
I will praise thee, O LORD my God, with all my heart: and I will glorify thy name for evermore.
For great [is] thy mercy towards me: and thou hast delivered my soul from the lowest hell. (Sheol h7585)
14 Gud, stormodige hev reist seg imot meg, og ein flokk av valdsmenner stend etter livet mitt, og dei hev ikkje deg for auga.
O God, the proud have risen against me, and the assemblies of violent [men] have sought after my soul; and have not set thee before them.
15 Men du, Herre, er ein miskunnsam og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og truskap.
But thou, O LORD, [art] a God full of compassion, and gracious; long-suffering, and abundant in mercy and truth.
16 Vend deg til meg og ver meg nådig, gjev din tenar styrken din, og frels son åt di tenestkvinna!
O turn to me, and have mercy upon me; give thy strength to thy servant, and save the son of thy handmaid.
17 Gjer eit teikn med meg til det gode, at dei som hatar meg, må sjå det og skjemmast, av di du, Herre, hev hjelpt meg og trøysta meg.
Show me a token for good; that they who hate me may see [it], and be ashamed: because thou, LORD, hast helped me, and comforted me.
