Salmenes 86
1 Ei bøn av David. Herre, bøyg ditt øyra, svara meg! for arm og fatig er eg.
David Lawkthuihaih. Aw Angraeng, na naa to patueng ah loe, na pathim ah; kai loe kamtang hoi kavawt kami ah ni ka oh.
2 Tak vare på mi sjæl, for eg er gudleg. Frels din tenar, du min Gud, han som lit på deg!
Ka ciim pongah, ka hinghaih hae pathlung ah; Nang loe ka Sithaw ah ni na oh; nang oephaih tawn na tamna hae pahlong ah!
3 Ver meg nådig, Herre! For til deg ropar eg heile dagen.
Aw Angraeng, ka nuiah palungnathaih tawn raeh; ni thokkruek nang khaeah ka hangh.
4 Gled din tenars sjæl! For til deg, Herre, lyfter eg mi sjæl.
Na tamna ih pakhra to anghoesak ah; Aw Angraeng, nang khaeah, ka hinghaih kang vah tahang.
5 For du, Herre, er god og viljug til forlating, og rik på miskunn for alle deim som kallar på deg.
Angraeng, nang loe na hoih, zae tahmen hanah na koeh; nang kawk kaminawk boih khaeah, pop parai palungnathaih to nam tuengsak.
6 Herre, vend øyra til mi bøn, og merka på mi bønerøyst!
Aw Angraeng, lawk ka thuihaih hae tahngai ah; tahmen kang hnikhaih lok hae tahngai raeh.
7 Den dag eg er i naud, ropar eg på deg, for du svarar meg.
Raihaih ka tongh niah nang to kang kawk han; to naah nang mah nang pathim tih.
8 Ingen er som du millom gudarne, Herre, og ingi verk er som dine.
Aw Angraeng, sithawnawk thungah nang baktih mi doeh om ai; na sak ih toknawk baktih tok doeh om ai.
9 Alle heidningar som du hev skapt, skal koma og tilbeda for di åsyn, Herre, og dei skal æra ditt namn.
Aw Angraeng, na sak ih prae congca kaminawk angzo o tih; nihcae loe na hmaa ah tabok o ueloe, na hmin to pakoeh o tih.
10 For du er stor og gjer undergjerningar, du er Gud og ingen annan.
Nang loe lensawk moe, dawnrai hmuennawk to na sak; Sithaw ah kaom loe nang khue ni.
11 Lær meg, Herre, din veg, eg vil ferdast i di sanning; sameina mitt hjarta til å ottast ditt namn!
Aw Angraeng, loklam na patuek ah; kai loe na loktang lok pongah ni ka caeh han; na hmin ka zit thaih hanah, ka palungthin hae amhongsak ah.
12 Eg vil prisa deg, Herre min Gud, av alt mitt hjarta, og eg vil æra namnet ditt æveleg.
Aw ka Angraeng Sithaw, ka palungthin boih hoiah kang pakoeh han; dungzan khoek to na hmin kang pakoeh han.
Na palungnathaih loe kating ai len; kathuk taprong thung hoiah ka hinghaih to nang pahlong boeh. (Sheol h7585)
14 Gud, stormodige hev reist seg imot meg, og ein flokk av valdsmenner stend etter livet mitt, og dei hev ikkje deg for auga.
Aw Sithaw, amoek kaminawk loe naeh hanah angthawk o tahang; tahmenhaih tawn ai amkhueng kaminawk loe nang to hmaloe koek ah suem o ai, nihcae loe ka hinghaih to pakrong o.
15 Men du, Herre, er ein miskunnsam og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og truskap.
Toe Aw Angraeng, nang loe tahmenhaih, amlunghaih, pauep thaihaih, pop parai palungnathaih, loktang lok hoiah koi Sithaw ah na oh.
16 Vend deg til meg og ver meg nådig, gjev din tenar styrken din, og frels son åt di tenestkvinna!
Kai khaeah angqoi ah loe, ka nuiah palungnathaih to tawn ah; na tamna khaeah na thacakhaih to paek ah loe, na tamna nongpata ih capa hae pahlong ah.
17 Gjer eit teikn med meg til det gode, at dei som hatar meg, må sjå det og skjemmast, av di du, Herre, hev hjelpt meg og trøysta meg.
Kai hnuma kaminawk mah a hnuk o thaih moe, azat o thaih hanah, kai han angmathaih kahoih to na patuek ah; tih pongah tih nahaeloe Angraeng nang mah nang bomh moe, nang pathloep boeh.
