< Salmenes 83 >
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
Asafning küy-naxshisi: — I Xuda, ün chiqarmay turuwalma, Jim turuwalma, süküt qilip turuwalma, i Tengrim!
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
Chünki mana, Séning düshmenliring dawrang qilmaqta, Sanga öchmenler bash kötürmekte.
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
Ular quwluq bilen Séning xelqingge suyiqest qilidu, Séning himaye qilip qedirligenliring bilen qarshilishishni meslihetlishidu.
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
Ular: — «Yürünglar, ularni millet qataridin yoq qilayli! Israilning nami ikkinchi tilgha élinmisun!» — démekte.
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
Ular hemnepes, hemdil meslihetleshti; Ular Sanga qarshi ittipaq tüzdi.
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
Mana, Édom we Ismaillarning chédirliri, Moab hem Hagriylar;
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
Gebal, Ammon, we Amalek; Filistiye hemde Tur ahaliliri,
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
Asuriyemu ulargha qoshuldi; Ular Lut oghullirigha yar-yölek bolup kelgen. (Sélah)
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
Sen Kishon deryasida Midiyaniylargha, Siséragha we Yabin’gha qandaq taqabil turghan bolsang, Ularghimu shundaq qilghaysen;
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
Bular En-Dor yézisida qirilghanidi, Yer üchün tizek-oghutqa aylan’ghanidi.
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
Ularning emirlirini Oreb we Zéebke, Ularning dahiylirini Zebah hem Zalmunnagha oxshash qilghaysen;
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
Chünki ular: «Xudaning chimen-yaylaqlirini özimizge mülük qiliwalayli!» — dep éytqan.
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
I Xudayim, ularni domilinidighan qamghaqtek, Shamalda uchurulghan saman kebi soruwetkeysen.
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
Ot ormanliqqa tutashqan’gha oxshash, Yalqun taghlarni köydürgen’ge oxshash,
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
Sen yene ularni borining bilen qoghlighaysen, Qara quyuning bilen wehimige salghaysen;
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
Ularning Séning namingni izdishi üchün, Ularning yüzlirini sherm-haya bilen chömdürgeysen, i Perwerdigar!
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
Ular nomustin ebediy shermende bolsun, Jahan’gha reswa bolup yoqitilsun.
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
Ular bilsunki, Naming Perwerdigar bolghan Senla pütkül jahandiki Eng Aliy Bolghuchidursen.