Salmenes 83
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
canticum psalmi Asaph Deus quis similis erit tibi ne taceas neque conpescaris Deus
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
quoniam ecce inimici tui sonaverunt et qui oderunt te extulerunt caput
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
super populum tuum malignaverunt consilium et cogitaverunt adversus sanctos tuos
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
dixerunt venite et disperdamus eos de gente et non memoretur nomen Israhel ultra
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
quoniam cogitaverunt unianimiter simul adversum te testamentum disposuerunt
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
tabernacula Idumeorum et Ismahelitae Moab et Aggareni
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
Gebal et Ammon et Amalech alienigenae cum habitantibus Tyrum
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
etenim Assur venit cum illis facti sunt in adiutorium filiis Loth diapsalma
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
fac illis sicut Madiam et Sisarae sicut Iabin in torrente Cison
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
disperierunt in Endor facti sunt ut stercus terrae
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
pone principes eorum sicut Oreb et Zeb et Zebee et Salmana omnes principes eorum
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
qui dixerunt hereditate possideamus sanctuarium Dei
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
Deus meus pone illos ut rotam sicut stipulam ante faciem venti
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
sicut ignis qui conburit silvam sicut flamma conburens montes
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
ita persequeris illos in tempestate tua et in ira tua turbabis eos
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
imple facies illorum ignominia et quaerent nomen tuum Domine
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
erubescant et conturbentur in saeculum saeculi et confundantur et pereant
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
et cognoscant quia nomen tibi Dominus tu solus Altissimus in omni terra
