< Salmenes 83 >
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
Canto. Salmo. Di Asaf. Dio, non darti riposo, non restare muto e inerte, o Dio.
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
Vedi: i tuoi avversari fremono e i tuoi nemici alzano la testa.
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
Contro il tuo popolo ordiscono trame e congiurano contro i tuoi protetti.
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
Hanno detto: «Venite, cancelliamoli come popolo e più non si ricordi il nome di Israele».
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
Hanno tramato insieme concordi, contro di te hanno concluso un'alleanza;
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
le tende di Edom e gli Ismaeliti, Moab e gli Agareni,
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
Gebal, Ammon e Amalek la Palestina con gli abitanti di Tiro.
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
Anche Assur è loro alleato e ai figli di Lot presta man forte.
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
Trattali come Madian e Sisara, come Iabin al torrente di Kison:
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
essi furono distrutti a Endor, diventarono concime per la terra.
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
Rendi i loro principi come Oreb e Zeb, e come Zebee e Sàlmana tutti i loro capi;
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
essi dicevano: «I pascoli di Dio conquistiamoli per noi».
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
Mio Dio, rendili come turbine, come pula dispersa dal vento.
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
Come il fuoco che brucia il bosco e come la fiamma che divora i monti,
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
così tu inseguili con la tua bufera e sconvolgili con il tuo uragano.
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
Copri di vergogna i loro volti perché cerchino il tuo nome, Signore.
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
Restino confusi e turbati per sempre, siano umiliati, periscano;
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
sappiano che tu hai nome «Signore», tu solo sei l'Altissimo su tutta la terra.