Salmenes 83
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
The song of the salm of Asaph. God, who schal be lijk thee? God, be thou not stille, nether be thou peesid.
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
For lo! thin enemyes sowneden; and thei that haten thee reisiden the heed.
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
Thei maden a wickid counsel on thi puple; and thei thouyten ayens thi seyntis.
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
Thei seiden, Come ye, and leese we hem fro the folk; and the name of Israel be no more hadde in mynde.
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
For thei thouyten with oon acord;
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
the tabernaclis of Ydumeys, and men of Ismael disposiden a testament togidere ayens thee. Moab, and Agarenus, Jebal, and Amon, and Amalech;
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
alienys with hem that dwellen in Tyre.
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
For Assur cometh with hem; thei ben maad in to help to the sones of Loth.
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
Make thou to hem as to Madian, and Sisara; as to Jabyn in the stronde of Sison.
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
Thei perischiden in Endor; thei weren maad as a toord of erthe.
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
Putte thou the prynces of hem as Oreb and Zeb; and Zebee and Salmana. Alle the princis of hem, that seiden;
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
Holde we bi eritage the seyntuarie of God.
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
My God, putte thou hem as a whele; and as stobil bifor the face of the wynde.
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
As fier that brenneth a wode; and as flawme brynnynge hillis.
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
So thou schalt pursue hem in thi tempeste; and thou schalt disturble hem in thin ire.
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
Lord, fille thou the faces of hem with schenschipe; and thei schulen seke thi name.
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
Be thei aschamed, and be thei disturblid in to world of world; and be thei schent and perische thei.
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
And knowe thei, that the Lord is name to thee; thou aloone art the hiyeste in ech lond.
