Salmenes 83
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
A song, [or] Psalm of Asaph. Keep not thou silence, O God: hold not thy peace, and be not still, O God.
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
For lo, thy enemies make a tumult: and they that hate thee have lifted up the head.
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
They have taken crafty counsel against thy people, and consulted against thy hidden ones.
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
They have said, Come, and let us cut them off from [being] a nation; that the name of Israel may be no more in remembrance.
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
For they have consulted together with one consent: they are confederate against thee,
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
The tabernacles of Edom, and the Ishmaelites; of Moab, and the Hagarenes;
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
Gebal, and Ammon, and Amalek; the Philistines with the inhabitants of Tyre;
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
Assur also is joined with them: they have helped the children of Lot. (Selah)
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
Do to them as [to] the Midianites; as [to] Sisera, as [to] Jabin, at the brook of Kison:
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
[Who] perished at En-dor: they became [as] dung for the earth.
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
Make their nobles like Oreb, and like Zeeb: yes, all their princes as Zebah, and as Zalmunna:
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
Who said, Let us take to ourselves the houses of God in possession.
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
O my God, make them like a wheel; as the stubble before the wind.
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
As the fire burneth a wood, and as the flame setteth the mountains on fire;
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
So persecute them with thy tempest, and make them afraid with thy storm.
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
Fill their faces with shame; that they may seek thy name, O LORD.
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
Let them be confounded and troubled for ever; yes, let them be put to shame, and perish:
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
That [men] may know that thou, whose name alone [is] JEHOVAH, [art] the most high over all the earth.
