Salmenes 83
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
A song, a psalm of Asaph. Do not keep silent, O God: hold not your peace, be not still, God.
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
For see! Your enemies roar, those who hate you lift up their heads,
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
laying crafty plans for your people, and plotting against those you treasure.
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
“Come, let us wipe them out as a nation, so Israel’s name will be mentioned no more.”
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
For, conspiring with one accord, they have made a league against you
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
Tents of Edom, and Ishmaelites, Moab, and the Hagrites.
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
Gebal and Ammon and Amalek, Philistia, with the people of Tyre;
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
Syria, too, is confederate, they have strengthened the children of Lot. (Selah)
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
Deal with them as you dealt with Midian, with Sisera, with Jabin, at the torrent of Kishon,
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
who at Endor were destroyed, and became dung for the field.
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
Make their nobles like Oreb and Zeeb, all their princes like Zebah and Zalmunna,
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
who said, “Let us take for ourselves the meadows of God.”
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
Whirl them, my God, like dust, like stubble before the wind.
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
As the fire that kindles the forest, as flame that sets mountains ablaze,
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
so with your tempest pursue them, terrify them with your hurricane.
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
Make them blush with shame; until they seek your name, O Lord.
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
Everlasting shame and confusion, disgrace and destruction be theirs.
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
Teach those who you alone are most high over all the earth.
