Salmenes 83
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
A Song of a Psalm for Asaph. O God, who shall be compared to you? be not silent, neither be still, O God.
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
For behold, your enemies have made a noise; and they that hate you have lifted up the head.
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
Against your people they have craftily imagined a device, and have taken counsel against your saints.
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
They have said, Come, and let us utterly destroy them out of the nation; and let the name of Israel be remembered no more at all.
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
For they have taken counsel together with one consent: they have made a confederacy against you;
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
even the tents of the Idumeans, and the Ismaelites; Moab, and the Agarenes;
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
Gebal, and Ammon, and Amalec; the Philistines also, with them that dwell at Tyre.
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
Yes, Assur too is come with them: they have become a help to the children of Lot. (Pause)
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
Do you to them as to Madiam, and to Sisera; as to Jabin at the brook of Kison.
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
They were utterly destroyed at Aendor: they became as dung for the earth.
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
Make their princes as Oreb and Zeb, and Zebee and Salmana; [even] all their princes:
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
who said, let us take to ourselves the altar of God as an inheritance.
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
O my God, make them as a wheel; as stubble before the face of the wind.
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
As fire which shall burn up a wood, as the flame may consume the mountains;
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
so shall you persecute them with your tempest, and trouble them in your anger.
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
Fill their faces with dishonor; so shall they seek your name, O Lord.
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
Let them be ashamed and troubled for evermore; yes, let them be confounded and destroyed.
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
And let them know that your name is Lord; that you alone are Most High over all the earth.
