Salmenes 83
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
A song, or Psalme committed to Asaph. Keep not thou silence, O God: bee not still, and cease not, O God.
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
For lo, thine enemies make a tumult: and they that hate thee, haue lifted vp the head.
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
They haue taken craftie counsell against thy people, and haue consulted against thy secret ones.
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
They haue said, Come and let vs cut them off from being a nation: and let the name of Israel be no more in remembrance.
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
For they haue consulted together in heart, and haue made a league against thee:
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
The tabernacles of Edom, and the Ishmaelites, Moab and the Agarims:
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
Gebal and Ammon, and Amalech, the Philistims with the inhabitants of Tyrus:
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
Asshur also is ioyned with them: they haue bene an arme to the children of Lot. (Selah)
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
Doe thou to them as vnto the Midianites: as to Sisera and as to Iabin at the riuer of Kishon.
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
They perished at En-dor, and were dung for the earth.
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
Make them, euen their princes like Oreb and like Zeeb: yea, all their princes like Zebah and like Zalmuna.
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
Which haue said, Let vs take for our possession the habitations of God.
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
O my God, make them like vnto a wheele, and as the stubble before the winde.
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
As the fire burneth the forest, and as the flame setteth the mountaines on fire:
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
So persecute them with thy tempest, and make them afraide with thy storme.
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
Fill their faces with shame, that they may seeke thy Name, O Lord.
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
Let them be confounded and troubled for euer: yea, let them be put to shame and perish,
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
That they may knowe that thou, which art called Iehouah, art alone, euen the most High ouer all the earth.
