< Salmenes 82 >
1 Ein salme av Asaf. Gud stend i Guds samling; midt imillom gudar held han dom:
Asaf yazghan küy: — Xuda Öz ilahiy mejliside turup riyasetchilik qilidu, U ilahlar arisida höküm chiqiridu;
2 «Kor lenge vil de døma rangt og halda med dei ugudlege? (Sela)
— Qachan’ghiche siler naheq höküm chiqirisiler, Qachan’ghiche rezillerge yüz-xatire qilisiler? (Sélah)
3 Døm den ringe og farlause! Lat armingen og den fatige få sin rett!
Gadaylar we yétim-yésirlarning dewasini soranglar, Ézilgenler hem hajetmenlerge adaletni körsitinglar;
4 Berga den ringe og fatige, frels han frå handi åt dei ugudlege!
Miskinler hem namratlarni qutquzunglar, Ularni rezillerning changgilidin azad qilinglar!
5 Dei veit inkje og skynar inkje, dei ferdast i myrker; alle grunnvollar til jordi ruggar.
Ular bularni bilmey we chüshenmey zulmette kézip yürmekte, Shunga yerning ulliri tewrenmekte.
6 Eg hev sagt: «De er gudar, søner til den Høgste er de alle.»
Men éyttim: — «Siler ilahlarsiler, Hemminglar Hemmidin Aliy Bolghuchining oghulliri siler;
7 Men sanneleg, som menneskje skal de døy, og som ein av hovdingarne skal de falla.»
Shundaq bolsimu siler insan’gha oxshash ölisiler, Herqandaq emir-begke oxshashla yiqilisiler».
8 Statt upp, Gud, haldt dom yver jordi! For du eig alle heidningar.
— Turghin, i Xuda, yer-yüzini soraq qilghaysen! Chünki Sen barliq ellerge waris bolghuchisen!