< Salmenes 81 >
1 Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
Canten con gozo a ʼElohim, Fortaleza nuestra. Aclamen con júbilo al ʼElohim de Jacob.
2 Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
Eleven un canto, batan el pandero, la suave lira y el arpa.
3 Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
Soplen la corneta en la Nueva Luna en el día de nuestra fiesta,
4 For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
Porque estatuto es para Israel, Ordenanza del ʼElohim de Jacob.
5 Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
Lo estableció como testimonio en José Cuando salió de la tierra de Egipto. Escuché un lenguaje que no conocía.
6 «Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
Quité su hombro de debajo de la carga. Sus manos fueron libradas del peso de los cestos.
7 I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
En la angustia clamaste, Y Yo te rescaté. Te respondí en el secreto del trueno. Te probé junto al agua de Meriba. (Selah)
8 Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
Escucha, pueblo mío, y te amonestaré. Oh Israel, si me escuchas,
9 Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
Que no haya en medio de ti ʼelohim extraño, Ni adores algún ʼelohim extranjero.
10 Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
Yo soy Yavé, Tu ʼElohim, El que te sacó de la tierra de Egipto. ¡Abre tu boca, y Yo la llenaré!
11 Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
Pero mi pueblo no escuchó mi voz. Israel no me obedeció.
12 So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
Por eso los entregué a la dureza de su corazón, Para que anduvieran según sus propios designios.
13 Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
¡Oh, si mi pueblo me escuchara! ¡Que Israel anduviera en mis caminos!
14 Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
Prontamente Yo sometería a sus enemigos Y volvería mi mano contra sus adversarios.
15 Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
Los que aborrecen a Yavé se le someterían, Pero su castigo duraría para siempre.
16 Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
Pero a ti te sustentaría con lo más fino del trigo Y te saciaría con miel de la roca.