Salmenes 81
1 Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
Exultai a Deus, nossa fortaleza: jubilai ao Deus de Jacob.
2 Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
Tomai o saltério, e trazei o adufe, a harpa suave e o alaude.
3 Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
Tocai a trombeta na lua nova, no tempo apontado da nossa solenidade.
4 For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
Porque isto era um estatuto para Israel, e uma ordenança do Deus de Jacob.
5 Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
Ordenou-o em José por testemunho, quando saira pela terra do Egito, onde ouvi uma língua que não entendia.
6 «Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
Tirei de seus ombros a carga; as suas mãos foram livres das marmitas.
7 I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
Clamaste na angústia, e te livrei; respondi-te no lugar oculto dos trovões; provei-te nas águas de Meribah (Selah)
8 Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
Ouve-me, povo meu, e eu te atestarei: ah, Israel, se me ouvisses!
9 Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
Não haverá entre ti Deus alheio nem te prostrarás ante um Deus estranho.
10 Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
Eu sou o Senhor teu Deus, que te tirei da terra do Egito: abre bem a tua boca, e t'a encherei.
11 Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
Mas o meu povo não quis ouvir a minha voz, e Israel não me quis.
12 So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
Pelo que eu os entreguei aos desejos dos seus próprios corações, e andaram nos seus mesmos conselhos.
13 Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
Oh! se o meu povo me tivesse ouvido! se Israel andasse nos meus caminhos!
14 Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
Em breve abateria os seus inimigos, e viraria a minha mão contra os seus adversários.
15 Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
Os que aborrecem ao Senhor ter-se-lhe-iam sujeitado, e o seu tempo seria eterno.
16 Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
E o sustentaria com o trigo mais fino, e te fartaria com o mel saído da pedra.
