Salmenes 81
1 Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
For the Chief Musician. On an instrument of Gath. By Asaph. Sing aloud to God, our strength! Make a joyful shout to the God of Jacob!
2 Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
Raise a song, and bring here the tambourine, the pleasant lyre with the harp.
3 Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
Blow the trumpet at the New Moon, at the full moon, on our feast day.
4 For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
For it is a statute for Israel, an ordinance of the God of Jacob.
5 Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
He appointed it in Joseph for a covenant, when he went out over the land of Egypt, I heard a language that I didn’t know.
6 «Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
“I removed his shoulder from the burden. His hands were freed from the basket.
7 I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
You called in trouble, and I delivered you. I answered you in the secret place of thunder. I tested you at the waters of Meribah.” (Selah)
8 Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
“Hear, my people, and I will testify to you, Israel, if you would listen to me!
9 Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
There shall be no strange god in you, neither shall you worship any foreign god.
10 Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
I am the LORD, your God, who brought you up out of the land of Egypt. Open your mouth wide, and I will fill it.
11 Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
But my people didn’t listen to my voice. Israel desired none of me.
12 So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
So I let them go after the stubbornness of their hearts, that they might walk in their own counsels.
13 Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
Oh that my people would listen to me, that Israel would walk in my ways!
14 Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
I would soon subdue their enemies, and turn my hand against their adversaries.
15 Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
The haters of the LORD would cringe before him, and their punishment would last forever.
16 Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
But he would have also fed them with the finest of the wheat. I will satisfy you with honey out of the rock.”
