Salmenes 81
1 Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
For the chief musician; set to the Gittith style. A psalm of Asaph. Sing aloud to God our strength; shout out for joy to the God of Jacob.
2 Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
Sing a song and play the tambourine, the pleasant lyre with the harp.
3 Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
Blow the trumpet on the day of the new moon, on the day of the full moon, when our feast day begins.
4 For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
For it is a statute for Israel, a decree given by the God of Jacob.
5 Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
He issued it as a regulation in Joseph when he went against the land of Egypt, where I heard a voice that I did not recognize:
6 «Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
“I removed the burden from his shoulder; his hands were freed from holding the basket.
7 I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
In your distress you called out, and I helped you; I answered you from a dark thundercloud. I tested you at the waters of Meribah. (Selah)
8 Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
Listen, my people, for I will warn you, Israel, if you would only listen to me!
9 Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
There must be no foreign god among you; you must not worship any foreign god.
10 Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
I am Yahweh your God, who brought you out of the land of Egypt. Open your mouth wide, and I will fill it.
11 Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
But my people did not listen to my words; Israel did not obey me.
12 So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
So I gave them over to their own stubborn way so that they might do what seemed right to them.
13 Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
Oh, that my people would listen to me; oh, that my people would walk in my paths.
14 Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
Then I would quickly subdue their enemies and turn my hand against their oppressors.
15 Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
May those who hate Yahweh cringe in fear before him! May they be humiliated forever.
16 Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
I would feed Israel with the finest wheat; I would satisfy you with honey out of the rock.”
