Salmenes 81
1 Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
For the leader. On the gittith. Of Asaph. Sing aloud to God our strength, shout for joy to the God of Jacob.
2 Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
Raise a song, sound the timbrel, sweet lyre and harp.
3 Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
On the new moon blow the horn, at the full moon, the day of our festival.
4 For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
For this is a statute for Israel, a ruling of the God of Jacob,
5 Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
a witness he set up in Joseph, when he marched against Egypt’s land, where he heard an unknown voice say:
6 «Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
‘I removed from your shoulder the burden, and freed your hands from the basket.
7 I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
At your call of distress I delivered you, from the thundercloud I answered you. At Meribah’s waters I tested you. (Selah)
8 Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
‘Listen, my people, to my warning, O Israel, if you would but listen!
9 Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
There must not be a strange god among you, you must bow to no foreign god.
10 Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
I am the Lord your God who brought you up out of Egypt. Open your mouth, that I fill it.
11 Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
‘But my people did not listen to my voice, Israel would have none of me.
12 So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
So to their own hard hearts I left them, to follow their own devices.
13 Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
O that my people would listen, that Israel would walk in my ways.
14 Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
Soon would I humble their enemies, and turn my hand on their foes.
15 Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
Those who hate the Lord would cringe before him in everlasting terror.
16 Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
But you would I feed with the richest wheat, and with honey from the rock to your heart’s desire.’
