Salmenes 81
1 Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
“To the chief musician upon Gittith; by Assaph.” Sing aloud unto God our strength: shout joyfully unto the God of Jacob.
2 Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
Lift up psalm, and bring hither the timbrel, the pleasant harp with the psaltery.
3 Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
Blow on the new moon the cornet, at the time appointed, on the day of our feast.
4 For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
For this is a statute for Israel, an ordinance by the God of Jacob.
5 Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
As a testimony in Joseph did he ordain it, when he went out over the land of Egypt. The language of one I had not known did I hear.
6 «Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
I removed from the burden his shoulder: his hands left behind the burden-basket.
7 I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
In distress thou didst call, and I delivered thee; I answered thee in the secret of the thunder: I proved thee at the waters of Meribah. (Selah)
8 Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
Hear, O my people, and I will give warning unto thee; O Israel, if thou wouldst but hearken unto me!
9 Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
There shall not be among thee a foreign God; nor shalt thou bow thyself down to any strange God.
10 Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
I am the Lord thy God, who have brought thee up out of the land of Egypt: open wide thy mouth, and I will fill it.
11 Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
But my people did not hearken to my voice; and Israel was not willing [to follow] me.
12 So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
So I let them go in the stubbornness of their own hearts: and they walked in their own counsels.
13 Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
Oh that my people would hearken unto me, that Israel would walk in my ways!
14 Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
In a little while would I subdue their enemies, and against their adversaries would I turn my hand.
15 Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
The haters of the Lord should offer flattery unto him; but their time should endure for ever.
16 Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
And he would feed him with the best of wheat: and out of the rock would I satisfy thee with honey.
