Salmenes 81
1 Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
For the Leader; upon the Gittith. A Psalm of Asaph. Sing aloud unto God our strength; shout unto the God of Jacob.
2 Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
Take up the melody, and sound the timbrel, the sweet harp with the psaltery.
3 Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
Blow the horn at the new moon, at the full moon for our feast-day.
4 For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
For it is a statute for Israel, an ordinance of the God of Jacob.
5 Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
He appointed it in Joseph for a testimony, when He went forth against the land of Egypt. The speech of one that I knew not did I hear:
6 «Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
'I removed his shoulder from the burden; His hands were freed from the basket.
7 I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
Thou didst call in trouble, and I rescued thee; I answered thee in the secret place of thunder; I proved thee at the waters of Meribah. (Selah)
8 Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
Hear, O My people, and I will admonish thee: O Israel, if thou wouldest hearken unto Me!
9 Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
There shall no strange god be in thee; neither shalt thou worship any foreign god.
10 Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
I am the LORD thy God, who brought thee up out of the land of Egypt; open thy mouth wide, and I will fill it.
11 Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
But My people hearkened not to My voice; and Israel would none of Me.
12 So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
So I let them go after the stubbornness of their heart, that they might walk in their own counsels.
13 Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
Oh that My people would hearken unto Me, that Israel would walk in My ways!
14 Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
I would soon subdue their enemies, and turn My hand against their adversaries.
15 Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
The haters of the LORD should dwindle away before Him; and their punishment should endure for ever.
16 Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
They should also be fed with the fat of wheat; and with honey out of the rock would I satisfy thee.'
