Salmenes 81
1 Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
Unto the end, for the winepresses, a psalm for Asaph himself. Rejoice to God our helper: sing aloud to the God of Jacob.
2 Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
Take a psalm, and bring hither the timbrel: the pleasant psaltery with the harp.
3 Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
Blow up the trumpet on the new moon, on the noted day of your solemnity.
4 For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
For it is a commandment in Israel, and a judgment to the God of Jacob.
5 Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
He ordained it for a testimony in Joseph, when he came out of the land of Egypt: he heard a tongue which he knew not.
6 «Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
He removed his back from the burdens: his hands had served in baskets.
7 I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
Thou calledst upon me in affliction, and I delivered thee: I heard thee in the secret place of tempest: I proved thee at the waters of contradiction.
8 Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
Hear, O my people, and I will testify to thee: O Israel, if thou wilt hearken to me,
9 Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
There shall be no new god in thee: neither shalt thou adore a strange god.
10 Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
For I am the Lord thy God, who brought thee out of the land of Egypt: open thy mouth wide, and I will fill it.
11 Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
But my people heard not my voice: and Israel hearkened not to me.
12 So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
So I let them go according to the desires of their heart: they shall walk in their own inventions.
13 Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
If my people had heard me: if Israel had walked in my ways:
14 Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
I should soon have humbled their enemies, and laid my hand on them that troubled them.
15 Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
The enemies of the Lord have lied to him: and their time shall be for ever.
16 Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
And he fed them with the fat of wheat, and filled them with honey out of the rock.
