Salmenes 81
1 Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
To the chief music-maker; put to the Gittith. Of Asaph. Make a song to God our strength: make a glad cry to the God of Jacob.
2 Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
Take up the melody, playing on an instrument of music, even on corded instruments.
3 Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
Let the horn be sounded in the time of the new moon, at the full moon, on our holy feast-day:
4 For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
For this is a rule for Israel, and a law of the God of Jacob.
5 Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
He gave it to Joseph as a witness, when he went out over the land of Egypt; then the words of a strange tongue were sounding in my ears.
6 «Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
I took the weight from his back; his hands were made free from the baskets.
7 I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
You gave a cry in your trouble, and I made you free; I gave you an answer in the secret place of the thunder; I put you to the test at the waters of Meribah. (Selah)
8 Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
Give ear, O my people, and I will give you my word, O Israel, if you will only do as I say!
9 Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
There is to be no strange god among you; you are not to give worship to any other god.
10 Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
I am the Lord your God, who took you up from the land of Egypt: let your mouth be open wide, so that I may give you food.
11 Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
But my people did not give ear to my voice; Israel would have nothing to do with me.
12 So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
So I gave them up to the desires of their hearts; that they might go after their evil purposes.
13 Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
If only my people would give ear to me, walking in my ways!
14 Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
I would quickly overcome their haters: my hand would be turned against those who make war on them.
15 Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
The haters of the Lord would be broken, and their destruction would be eternal.
16 Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
I would give them the best grain for food; you would be full of honey from the rock.
