< Salmenes 80 >
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
Tu, que és pastor de Israel, dá ouvidos: tu, que guias a José como a um rebanho: tu, que te assentas entre os cherubins, resplandece.
2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
Perante Ephraim, Benjamin e Manasseh, desperta o teu poder, e vem salvar-nos.
3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Faze-nos voltar, ó Deus, e faze resplandecer o teu rosto, e seremos salvos.
4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
Ó Senhor Deus dos exércitos, até quando te indignarás contra a oração do teu povo
5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
Tu os sustentas com pão de lágrimas, e lhes dás a beber lágrimas, com abundância.
6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
Tu nos pões em contendas com os nossos vizinhos: e os nossos inimigos zombam de nós entre si.
7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Faze-nos voltar, ó Deus dos exércitos, e faze resplandecer o teu rosto; e seremos salvos.
8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
Trouxeste uma vinha do Egito: lançaste fora as nações, e a plantaste.
9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
Preparaste-lhe lugar, e fizeste com que ela deitasse raízes; e encheu a terra.
10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
Os montes foram cobertos da sua sombra, e os seus ramos se fizeram como os formosos cedros.
11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
Ela estendeu a sua ramagem até ao mar, e os seus ramos até ao rio.
12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
Porque quebraste então os seus valados, de modo que todos os que passam por ela a vindimam?
13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
O javali da selva a devasta, e as feras do campo a devoram.
14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
Oh Deus dos exércitos, volta-te, nós te rogamos, atende dos céus, e vê, e visita esta vide;
15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
E a videira que a tua dextra plantou, e o sarmento que fortificaste para ti.
16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
Está queimada pelo fogo, está cortada: pereceu pela repreensão da tua face.
17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
Seja a tua mão sobre o varão da tua dextra, sobre o filho do homem, que fortificaste para ti.
18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
Assim nós não te viraremos as costas; guarda-nos em vida, e invocaremos o teu nome.
19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Faze-nos voltar, Senhor Deus dos exércitos: faze resplandecer o teu rosto; e seremos salvos.