Salmenes 80
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
To the Overseer. — 'On the Lilies.' A testimony of Asaph. — A Psalm. Shepherd of Israel, give ear, Leading Joseph as a flock, Inhabiting the cherubs — shine forth,
2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
Before Ephraim, and Benjamin, and Manasseh, Wake up Thy might, and come for our salvation.
3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
O God, cause us to turn back, And cause Thy face to shine, and we are saved.
4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
Jehovah, God of Hosts, till when? Thou hast burned against the prayer of Thy people.
5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
Thou hast caused them to eat bread of tears, And causest them to drink With tears a third time.
6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
Thou makest us a strife to our neighbours, And our enemies mock at it.
7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
God of Hosts, turn us back, And cause Thy face to shine, and we are saved.
8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
A vine out of Egypt Thou dost bring, Thou dost cast out nations, and plantest it.
9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
Thou hast looked before it, and dost root it, And it filleth the land,
10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
Covered have been hills [with] its shadow, And its boughs [are] cedars of God.
11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
It sendeth forth its branches unto the sea, And unto the river its sucklings.
12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
Why hast Thou broken down its hedges, And all passing by the way have plucked it?
13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
A boar out of the forest doth waste it, And a wild beast of the fields consumeth it.
14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
God of Hosts, turn back, we beseech Thee, Look from heaven, and see, and inspect this vine,
15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
And the root that Thy right hand planted, And the branch Thou madest strong for Thee,
16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
Burnt with fire — cut down, From the rebuke of Thy face they perish.
17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
Let Thy hand be on the man of Thy right hand, On the son of man Thou hast strengthened for Thyself.
18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
And we do not go back from Thee, Thou dost revive us, and in Thy name we call.
19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
O Jehovah, God of Hosts, turn us back, Cause Thy face to shine, and we are saved!
