Salmenes 80
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
For the leader. On shoshannim, eduth. Of Asaph, a psalm. Listen, Shepherd of Israel, who leads Joseph like a flock of sheep; from your throne on the cherubs shine forth
2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
before Ephraim, Manasseh, and Benjamin. Stir up your mighty power, come to our help.
3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
God, restore us: show us the light of your face, so we may be saved.
4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
O Lord of hosts, how long is your anger to smoke, despite the prayer of your people?
5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
You have fed them with bread of tears, you have made them drink tears by the measure.
6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
The scorn of our neighbours you make us, the laughing-stock of our foes.
7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
God of hosts, restore us: show us the light of your face, so we may be saved.
8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
A vine out of Egypt you brought; you did drive out the nations, and plant her;
9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
in the ground you did clear she struck root, and she filled all the land.
10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
The shade of her covered the mountains, her branches the cedars of God.
11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
She sent forth her shoots to the sea, and her branches as far as the River.
12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
Why have you torn down her fences, and left her to be plucked at by all who pass by,
13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
to be gnawed by the boar from the forest, and devoured by the beasts of the field?
14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
O God of hosts, return: look down from heaven and see and visit this vine, and restore her
15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
the vine which your right hand has planted.
16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
She is burned with fire and cut down before your stern face they are perishing.
17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
Support the one you have chosen, the one you have raised for yourself;
18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
then from you we will never draw back. Preserve us, and we will call on your name.
19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Lord, God of hosts, restore us: Show us the light of your face, so we may be saved.
