Salmenes 80
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
“To the chief musician upon Shoshannim; an 'Eduth by Assaph; a psalm.” O Shepherd of Israel, give ear, thou that leadest Joseph like a flock; thou that dwellest between the cherubims, shine forth.
2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
Before Ephraim and Benjamin and Menasseh awaken thy might, and come to our help.
3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
O God, cause us to return, and let thy countenance shine, that we may be saved.
4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
O Lord of hosts, how long shall thy anger smoke against the prayer of thy people?
5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
Thou feedest them with the bread of tears, and givest them tears to drink in great measure.
6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
Thou renderest us a contest unto our neighbors: and our enemies hold derision among themselves.
7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
O God of hosts, cause us to return, and let thy countenance shine, that we may be saved.
8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
A vine didst thou remove out of Egypt: thou drovest out nations, and plantedst it.
9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
Thou didst clear out a place before it, and it struck its root deeply, and it filled the land.
10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
Mountains were covered with its shadow, and with its boughs the cedars of God.
11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
It sent out its tendrils as far as the sea, and unto the river its suckers.
12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
Wherefore hast thou now broken down its fences, so that all who pass by the way pluck the fruit from it?
13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
The boar out of the forest doth gnaw at it, and what moveth on the field feedeth on it.
14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
O God of hosts, return; I pray thee, look down from heaven, and behold, and think of this vine;
15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
And of the sprout which thy right hand hath planted, and of the branch that thou hast made strong for thyself.
16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
It is burnt with fire, it is hewn down; because of the rebuke of thy countenance do they perish.
17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
Let thy hand be over the man of thy right hand, over the son of man whom thou hast made strong for thyself.
18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
Then will we not swerve from thee: revive us again, and we will call on thy name.
19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
O Lord God of hosts, cause us to return: let thy countenance shine, that we may be saved.
