Salmenes 80
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
To him that excelleth on Shoshannim Eduth. A Psalme committed to Asaph. Heare, O thou Shepheard of Israel, thou that leadest Ioseph like sheepe: shewe thy brightnes, thou that sittest betweene the Cherubims.
2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
Before Ephraim and Beniamin and Manasseh stirre vp thy strength, and come to helpe vs.
3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Turne vs againe, O God, and cause thy face to shine that we may be saued.
4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
O Lord God of hostes, how long wilt thou be angrie against the prayer of thy people?
5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
Thou hast fedde them with the bread of teares, and giuen them teares to drinke with great measure.
6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
Thou hast made vs a strife vnto our neighbours, and our enemies laugh at vs among themselues.
7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Turne vs againe, O God of hostes: cause thy face to shine, and we shalbe saued.
8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
Thou hast brought a vine out of Egypt: thou hast cast out the heathen, and planted it.
9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
Thou madest roume for it, and didest cause it to take roote, and it filled the land.
10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
The mountaines were couered with the shadowe of it, and the boughes thereof were like the goodly cedars.
11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
Shee stretched out her branches vnto the Sea, and her boughes vnto the Riuer.
12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
Why hast thou then broken downe her hedges, so that all they, which passe by the way, haue plucked her?
13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
The wilde bore out of the wood hath destroyed it, and the wilde beastes of the fielde haue eaten it vp.
14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
Returne we beseech thee, O God of hostes: looke downe from heauen and beholde and visite this vine,
15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
And the vineyard, that thy right hand hath planted, and the young vine, which thou madest strong for thy selfe.
16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
It is burnt with fire and cut downe: and they perish at the rebuke of thy countenance.
17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
Let thine hande be vpon the man of thy right hande, and vpon the sonne of man, whome thou madest strong for thine owne selfe.
18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
So will not we goe backe from thee: reuiue thou vs, and we shall call vpon thy Name.
19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Turne vs againe, O Lord God of hostes: cause thy face to shine and we shalbe saued.
