Salmenes 80
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
For the end, for alternate [strains], a testimony for Asaph, a Psalm concerning the Assyrian. Attend, O Shepherd of Israel, who guidest Joseph like a flock; thou who sittest upon the cherubs, manifest thyself;
2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
before Ephraim and Benjamin and Manasse, stir up thy power, and come to deliver us.
3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Turn us, O God, and cause thy face to shine; and we shall be delivered.
4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
O Lord God of hosts, how long art thou angry with the prayer of thy servant?
5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
Thou wilt feed us with bread of tears; and wilt cause us to drink tears by measure.
6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
Thou has made us a strife to our neighbours; and our enemies have mocked at us.
7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Turn us, O Lord God of hosts, and cause thy face to shine; and we shall be saved. (Pause)
8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
Thou hast transplanted a vine out of Egypt: thou hast cast out the heathen, and planted it.
9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
Thou madest a way before it, and didst cause its roots to strike, and the land was filled [with it].
10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
Its shadow covered the mountains, and its shoots [equalled] the goodly cedars.
11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
It sent forth its branches to the sea, and its shoots to the river.
12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
Wherefore hast thou broken down its hedge, while all that pass by the way pluck it?
13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
The boar out of the wood has laid it waste, and the wild beast has devoured it.
14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
O God of hosts, turn, we pray thee: look on [us] from heaven, and behold and visit this vine;
15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
and restore that which thy right hand has planted: and look on the son of man whom thou didst strengthen for thyself.
16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
[It is] burnt with fire and dug up: they shall perish at the rebuke of thy presence.
17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
Let thy hand be upon the man of thy right hand, and upon the son of man whom thou didst strengthen for thyself.
18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
So will we not depart from thee: thou shalt quicken us, and we will call upon thy name.
19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Turn us, O Lord God of hosts, and make thy face to shine; and we shall be saved.
