Salmenes 79
1 Ein salme av Asaf. Gud, heidningar er komen inn i arven din, dei hev gjort ditt heilage tempel ureint, dei hev gjort Jerusalem til steinhaugar.
Asaph ih Saam m laa. Aw Sithaw, Sithaw panoek ai kaminawk loe nang ih qawktoep kaminawk khaeah caeh o; kaciim na tempul to amhnong o sak boeh moe, Jerusalem to amro o sak boeh.
2 Dei hev gjeve liki av dine tenarar til føda for fuglarne under himmelen, kjøtet av dine trugne til landsens villdyr.
Na tamnanawk ih qok to van ih tavaanawk hanah rawkcak ah paek o; nangmah ih kaciim kaminawk ih angan loe long ah kaom moinawk hanah buh ah paek o.
3 Dei hev rent ut deira blod som vatn kringum Jerusalem, og det var ingen som jorda deim.
Nihcae ih athiinawk loe tui baktiah Jerusalem taeng boih ah kraih o; nihcae aphum hanah kami mi doeh om ai.
4 Me hev vorte til spott for våre grannar, til hæding og lått for deim som bur ikring.
Kaicae loe imtaeng kaminawk kasaethuih han koi ah ni ka oh o moe, kaicae taengah kaom kaminawk ih tamhnui tabu ah ni ka oh o boeh.
5 Kor lenge, Herre, vil du æveleg vera vreid? Kor lenge skal din brennhug loga som eld?
Angraeng, nasetto maw? Dungzan khoek to palung nang phui thuih han boeh maw? Palung na phuihaih hmai baktiah kangh tih boeh maw?
6 Renn din harme ut yver heidningarne som ikkje kjenner deg, og yver dei kongerike som ikkje kallar på ditt namn!
Nang panoek ai kaminawk nuiah palung na phuihaih to krai ah loe, na hmin kawk ai praenawk nuiah palung na phuihaih to krai ah.
7 For dei hev ete upp Jakob, og hans bustad hev dei øydelagt.
Tipongah tih nahaeloe nihcae mah Jakob to caak o moe, a ohhaih ahmuennawk doeh phraek pae o boih boeh.
8 Kom ikkje i hug mot oss synderne åt våre forfeder, lat di miskunn snart koma imot oss, for me er svært utmødde!
Canghnii ah sak ih zaehaihnawk to kaicae khaeah palai hanah poek hmah; kaicae loe poek pahnaemhaih hoiah ka oh o baktih toengah, na palungnathaih mah kaicae hae karangah pakaa nasoe.
9 Hjelp oss, du vår Frelse-Gud, for ditt namns æra skuld! og frels oss og forlat oss våre synder for ditt namn skuld!
Aw Sithaw kaicae pahlongkung, na hmin pakoeh hanah na bom ah; na hmin pongah, na krang ah loe kaicae zaehaihnawk to pasae ah.
10 Kvifor skal heidningarne segja: «Kvar er deira Gud?» Lat det for våre augo verta kjent millom heidningarne, at det kjem hemn yver det utrende blodet av dine tenarar!
Tipongah Sithaw panoek ai kaminawk mah, Nihcae ih Sithaw loe naah maw oh, tiah thuih o loe? Na tamnanawk ih athii tho lu na lakhaih to, kaicae hmaa ah Sithaw panoek ai kaminawk mah hnu o nasoe.
11 Lat sukken frå den bundne koma for di åsyn! So sterk som armen din er, spar daudens born!
Thongkrah kaminawk hanghaih lok to na hmaa ah pha nasoe; paduek hanah suek ih kaminawk to na ban thacakhaih hoiah loisak ah.
12 Gjev våre grannar sjufald att i deira fang den spott som dei hev spotta deg med, Herre!
Na sethaih kathui ka imtaeng kaminawk ih saoek nuiah, kasae a thuih o haih atho alet sarihto ah, Angraeng nang mah pathok ah.
13 Og me, ditt folk og den hjord du beiter, me vil lova deg æveleg, frå ætt til ætt vil me kunngjera din pris.
To pongah nangmah ih kami kaicae hoi nangmah ih caphoih kahing saihaih ahmuen ih na tuunawk mah nang to dungzan khoek to saphaw o tih boeh; hmabang angzo han koi caanawk boih khaeah nang saphawhaih to kam tueng o sak han.
