Salmenes 78
1 Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
Asaf'ın Maskili Dinle, ey halkım, öğrettiklerimi, Kulak ver ağzımdan çıkan sözlere.
2 Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
Özdeyişlerle söze başlayacağım, Eski sırları anlatacağım,
3 Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
Duyduğumuzu, bildiğimizi, Atalarımızın bize anlattığını.
4 det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
Torunlarından bunları gizlemeyeceğiz; RAB'bin övgüye değer işlerini, Gücünü, yaptığı harikaları Gelecek kuşağa duyuracağız.
5 Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
RAB Yakup soyuna koşullar bildirdi, İsrail'e yasa koydu. Bunları çocuklarına öğretsinler diye Atalarımıza buyruk verdi.
6 so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
Öyle ki, gelecek kuşak, yeni doğacak çocuklar bilsinler, Onlar da kendi çocuklarına anlatsınlar,
7 og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
Tanrı'ya güven duysunlar, Tanrı'nın yaptıklarını unutmasınlar, O'nun buyruklarını yerine getirsinler;
8 og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
Ataları gibi inatçı, başkaldırıcı, Yüreği kararsız, Tanrı'ya sadakatsiz bir kuşak olmasınlar.
9 Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
Oklarla, yaylarla kuşanmış Efrayimoğulları Savaş günü sırtlarını döndüler.
10 Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
Tanrı'nın antlaşmasına uymadılar, O'nun yasasına göre yaşamayı reddettiler.
11 Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
Unuttular O'nun işlerini, Kendilerine gösterdiği harikaları.
12 For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
Mısır'da, Soan bölgesinde Tanrı harikalar yapmıştı atalarının önünde.
13 Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
Denizi yarıp geçirmişti onları, Bir duvar gibi ayakta tutmuştu suları.
14 Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
Gündüz bulutla, Gece ateş ışığıyla onlara yol göstermişti.
15 Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
Çölde kayaları yarmış, Sanki dipsiz kaynaklardan Onlara kana kana su içirmişti.
16 Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
Kayadan akarsular fışkırtmış, Suları ırmak gibi akıtmıştı.
17 Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
Ama onlar çölde Yüceler Yücesi'ne başkaldırarak Günah işlemeye devam ettiler.
18 Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
Canlarının çektiği yiyeceği isteyerek İçlerinde Tanrı'yı denediler.
19 Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
“Tanrı çölde sofra kurabilir mi?” diyerek, Tanrı'ya karşı konuştular.
20 Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
“Bak, kayaya vurunca sular fışkırdı, Dereler taştı. Peki, ekmek de verebilir mi, Et sağlayabilir mi halkına?”
21 Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
RAB bunu duyunca çok öfkelendi, Yakup'a ateş püskürdü, Öfkesi tırmandı İsrail'e karşı;
22 for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
Çünkü Tanrı'ya inanmıyorlardı, O'nun kurtarıcılığına güvenmiyorlardı.
23 Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
Yine de RAB buyruk verdi bulutlara, Kapaklarını açtı göklerin;
24 Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
Man yağdırdı onları beslemek için, Göksel tahıl verdi onlara.
25 Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
Meleklerin ekmeğini yedi her biri, Doyasıya yiyecek gönderdi onlara.
26 Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
Doğu rüzgarını estirdi göklerde, Gücüyle güney rüzgarına yol gösterdi.
27 Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
Toz gibi et yağdırdı başlarına, Deniz kumu kadar kuş;
28 og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
Ordugahlarının ortasına, Konakladıkları yerin çevresine düşürdü.
29 Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
Yediler, tıka basa doydular, İsteklerini yerine getirdi Tanrı.
30 Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
Ancak onlar isteklerine doymadan, Daha ağızları doluyken,
31 då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
Tanrı'nın öfkesi parladı üzerlerine. En güçlülerini öldürdü, Yere serdi İsrail yiğitlerini.
32 Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
Yine de günah işlemeye devam ettiler, O'nun harikalarına inanmadılar.
33 Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
Bu yüzden Tanrı onların günlerini boşluk, Yıllarını dehşet içinde bitirdi.
34 Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
Tanrı onları öldürdükçe O'na yönelmeye, İstekle O'nu yeniden aramaya başlıyorlardı.
35 og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
Tanrı'nın kayaları olduğunu, Yüce Tanrı'nın kurtarıcıları olduğunu anımsıyorlardı.
36 Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
Oysa ağızlarıyla O'na yaltaklanıyor, Dilleriyle yalan söylüyorlardı.
37 Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
O'na yürekten bağlı değillerdi, Antlaşmasına sadık kalmadılar.
38 Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
Yine de Tanrı sevecendi, Suçlarını bağışlıyor, onları yok etmiyordu; Çok kez öfkesini tuttu, Bütün gazabını göstermedi.
39 Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
Onların yalnızca insan olduğunu anımsadı, Geçip giden, dönmeyen bir rüzgar gibi.
40 Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
Çölde kaç kez O'na başkaldırdılar, Issız yerlerde O'nu gücendirdiler!
41 Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
Defalarca denediler Tanrı'yı, İncittiler İsrail'in Kutsalı'nı.
42 Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
Anımsamadılar O'nun güçlü elini, Kendilerini düşmandan kurtardığı günü,
43 då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
Mısır'da gösterdiği belirtileri, Soan bölgesinde yaptığı şaşılası işleri.
44 Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
Mısır'ın kanallarını kana çevirdi, Sularını içemediler.
45 Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
Gönderdiği at sinekleri yedi halkı, Gönderdiği kurbağalar yok etti ülkeyi.
46 Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
Ekinlerini tırtıllara, Emeklerinin ürününü çekirgelere verdi.
47 Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
Asmalarını doluyla, Yabanıl incir ağaçlarını iri dolu taneleriyle yok etti.
48 Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
Büyükbaş hayvanlarını kırgına, Küçükbaş hayvanlarını yıldırıma teslim etti.
49 Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
Üzerlerine kızgın öfkesini, Gazap, hışım, bela Ve bir alay kötülük meleği gönderdi.
50 Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
Yol verdi öfkesine, Canlarını ölümden esirgemedi, Onları salgın hastalığın pençesine düşürdü.
51 Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
Mısır'da bütün ilk doğanları, Ham'ın çadırlarında bütün ilk çocukları vurdu.
52 Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
Kendi halkını davar gibi götürdü, Çölde onları bir sürü gibi güttü.
53 Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
Onlara güvenlik içinde yol gösterdi, korkmadılar; Düşmanlarınıysa deniz yuttu.
54 Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
Böylece onları kendi kutsal topraklarının sınırına, Sağ elinin kazandığı dağlık bölgeye getirdi.
55 Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
Önlerinden ulusları kovdu, Mülk olarak topraklarını İsrail oymakları arasında bölüştürdü. Halkını konutlarına yerleştirdi.
56 Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
Ama onlar yüce Tanrı'yı denediler, O'na başkaldırdılar, Koşullarına uymadılar.
57 Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
Döneklik edip ataları gibi ihanet ettiler, Güvenilmez bir yay gibi bozuk çıktılar.
58 Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
Puta taptıkları yerlerle O'nu kızdırdılar, Putlarıyla O'nu kıskandırdılar.
59 Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
Tanrı bunları duyunca çok öfkelendi, İsrail'i büsbütün reddetti.
60 Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
İnsanlar arasında kurduğu çadırı, Şilo'daki konutunu terk etti.
61 Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
Kudretini tutsaklığa, Görkemini düşman eline teslim etti.
62 Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
Halkını kılıç önüne sürdü, Öfkesini kendi halkından çıkardı.
63 Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
Gençlerini ateş yuttu, Kızlarına düğün türküsü söylenmez oldu.
64 Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
Kâhinleri kılıç altında öldü, Dul kadınları ağlayamadı.
65 Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
O zaman Rab uykudan uyanır gibi, Şarabın rehavetinden ayılan bir yiğit gibi oldu.
66 Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
Düşmanlarını püskürttü, Onları sonsuz utanca boğdu.
67 Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
Tanrı Yusuf soyunu reddetti, Efrayim oymağını seçmedi;
68 Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
Ancak Yahuda oymağını, Sevdiği Siyon Dağı'nı seçti.
69 Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
Tapınağını doruklar gibi, Sonsuzluk için kurduğu yeryüzü gibi yaptı.
70 Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
Kulu Davut'u seçti, Onu koyun ağılından aldı.
71 Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
Halkı Yakup'u, kendi halkı İsrail'i gütmek için, Onu yavru kuzuların ardından getirdi.
72 Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
Böylece Davut onlara dürüstçe çobanlık etti, Becerikli elleriyle onlara yol gösterdi.
