< Salmenes 78 >

1 Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
Maskil de Asaf. Escucha, pueblo mío, mi enseñanza; presta oído a las palabras de mis labios.
2 Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
Voy a abrir mi boca en un poema, y evocaré escondidas lecciones del pasado.
3 Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
Lo que hemos oído y aprendido, lo que nos han contado nuestros padres,
4 det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
no lo ocultaremos a sus hijos; relataremos a la generación venidera las glorias de Yahvé y su poderío, y las maravillas que Él hizo.
5 Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
Porque Él, habiendo dado testimonio a Jacob, y establecido una ley en Israel, mandó a nuestros padres enseñarlo a sus hijos,
6 so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
para que lo supiera la generación siguiente, y a su vez los hijos nacidos de esta lo narrasen a sus propios hijos;
7 og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
de suerte que pongan en Dios su confianza, no olvidando los beneficios de Yahvé y observando sus mandamientos;
8 og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
para que no vengan a ser como sus padres, una raza indócil y contumaz; generación que no tuvo el corazón sencillo ni el espíritu fiel a Dios.
9 Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
Los hijos de Efraím, muy diestros arqueros, volvieron las espaldas en el día de la batalla;
10 Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
no guardaron la alianza con Dios, rehusaron seguir su ley;
11 Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
olvidaron sus obras y las maravillas que hizo ante los ojos de ellos.
12 For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
A la vista de sus padres Él había hecho prodigios en el país de Egipto, en los campos de Tanis.
13 Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
Dividió el mar por medio, y los hizo pasar, sosteniendo las aguas como un muro.
14 Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
De día los guiaba con la nube y toda la noche con un resplandor de fuego.
15 Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
Hendió la roca en el desierto, y les dio de beber aguas copiosísimas.
16 Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
Sacó torrentes de la peña, hizo salir aguas como ríos.
17 Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
Mas ellos continuaron pecando contra Él, resistiendo al Altísimo en el yermo;
18 Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
tentaron a Dios en sus corazones, pidiendo comida según su antojo.
19 Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
Y hablando mal de Dios, dijeron: “¿Podrá Dios prepararnos una mesa en el desierto?
20 Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
Cierto es que hirió la peña, y brotaron aguas y corrieron torrentes; mas ¿podrá también dar pan y proveer de carne a su pueblo?”
21 Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
Yahvé lo oyó y se indignó; su fuego se encendió contra Jacob, y subió de punto su ira contra Israel,
22 for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
porque no creyeron a Dios, ni confiaron en su auxilio.
23 Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
Con todo, ordenó a las nubes en lo alto, abrió las puertas del cielo,
24 Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
y llovió sobre ellos maná para su sustento, dándoles trigo del cielo.
25 Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
Pan de fuertes comió el hombre, les envió comida hasta hartarlos.
26 Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
Después levantó el viento solano en el cielo, guio con su poder el ábrego,
27 Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
y llovió sobre ellos carne tanta como el polvo; aves volátiles como arena del mar
28 og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
cayeron en su campamento, en derredor de sus tiendas.
29 Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
Y comieron y se hartaron. Así Él les dio lo que habían deseado.
30 Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
Mas no bien satisfecho su apetito, y estando el manjar aún en su boca,
31 då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
se alzó contra ellos la ira de Dios, e hizo estragos entre los más fuertes, y abatió a la flor de Israel.
32 Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
Sin embargo, pecaron de nuevo, y no dieron crédito a sus milagros.
33 Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
Y Él consumió sus días en un soplo, y sus años con repentinas calamidades.
34 Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
Cuando les enviaba la muerte, entonces recurrían a Él, y volvían a convertirse a Dios,
35 og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
recordando que Dios era su roca, y el Altísimo su Libertador.
36 Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
Pero lo lisonjeaban con su boca, y con su lengua le mentían;
37 Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
su corazón no era sincero para con Él, y no permanecieron fieles a su alianza.
38 Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
Él, no obstante, en su misericordia, les perdonaba su culpa, y no los exterminaba. Muchas veces contuvo su ira, y no permitió que se desahogase toda su indignación,
39 Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
acordándose de que eran carne, un soplo que se va y no vuelve.
40 Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
¡Cuántas veces lo provocaron en el desierto; cuántas lo irritaron en aquella soledad!
41 Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
Y no cesaban de tentar a Dios, de afligir al Santo de Israel.
42 Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
No se acordaban ya de su mano, de aquel día en que los libertó del poder del opresor,
43 då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
cuando Él ostentó sus prodigios en Egipto, y sus maravillas en los campos de Tanis,
44 Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
trocando en sangre sus ríos y sus canales, para que no bebiesen;
45 Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
enviando contra ellos unos tábanos que los devoraban, y ranas que los infectaron;
46 Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
entregando sus cosechas a la oruga, y el fruto de su trabajo a la langosta;
47 Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
destruyendo con el granizo sus viñas, y con heladas sus higueras;
48 Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
librando a la peste sus manadas, y sus rebaños al contagio;
49 Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
desatando contra ellos el ardor de su ira, su indignación, el furor, el castigo: un tropel de ejecutores de calamidad;
50 Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
dando libre paso a su saña, y entregando a ellos mismos a la peste, sin perdonar sus propias vidas,
51 Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
y matando a todo primogénito en Egipto, las primicias del vigor en las tiendas de Cam.
52 Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
Ni recordaban cuando como ovejas sacó a los de su pueblo, y los guio como un rebaño por el desierto,
53 Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
y los condujo con seguridad y sin temor, mientras sepultaba a sus enemigos en el mar.
54 Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
Y los llevó a su tierra santa, a los montes que conquistó su diestra;
55 Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
expulsó ante ellos a los gentiles, en suertes repartió la heredad de estos, y en sus pabellones hizo habitar a las tribus de Israel.
56 Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
Pero ellos aun tentaron y provocaron al Dios Altísimo, y no guardaron sus mandamientos.
57 Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
Apostataron y fueron traidores, como sus padres; fallaron como un arco torcido.
58 Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
Lo movieron a ira con sus lugares altos, y con sus esculturas le excitaron los celos.
59 Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
Ardió con esto el furor de Dios; acerbamente apartó de sí a Israel,
60 Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
y abandonó el Tabernáculo de Silo, la morada que tenía entre los hombres.
61 Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
Abandonó al cautiverio su fortaleza, y su gloria en manos del adversario.
62 Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
Entregó su pueblo a la espada, y se irritó contra su herencia.
63 Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
El fuego devoró a sus jóvenes, y sus doncellas no fueron desposadas.
64 Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
A cuchillo cayeron sus sacerdotes, y sus viudas no los lloraron.
65 Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
El Señor despertó entonces como de un sueño -cual gigante adormecido por el vino-
66 Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
e hirió a los enemigos en la zaga, cubriéndolos de ignominia para siempre.
67 Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
Mas reprobó la tienda de José, y a la tribu de Efraím no la eligió,
68 Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
y prefirió a la tribu de Judá, el monte Sión, su predilecto.
69 Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
Y levantó, como cielo, su santuario, como la tierra, que fundó para siempre.
70 Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
Y escogió a su siervo David, sacándolo de entre los rebaños de ovejas;
71 Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
detrás de las que amamantaban lo llamó, para que apacentase a Jacob, su pueblo, y a Israel, su heredad.
72 Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
Y él los apacentó con sencillez de corazón, y los guio con la destreza de sus manos.

< Salmenes 78 >