Salmenes 78

1 Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!

(아삽의 마스길) 내 백성이여, 내 교훈을 들으며 내 입의 말에 귀를 기울일지어다

2 Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.

내가 입을 열고 비유를 베풀어서 옛 비밀한 말을 발표하리니

3 Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,

이는 우리가 들은 바요 아는 바요 우리 열조가 우리에게 전한 바라

4 det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.

우리가 이를 그 자손에게 숨기지 아니하고 여호와의 영예와 그 능력과 기이한 사적을 후대에 전하리로다

5 Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,

여호와께서 증거를 야곱에게 세우시며 법도를 이스라엘에게 정하시고 우리 열조에게 명하사 저희 자손에게 알게 하라 하셨으니

6 so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,

이는 저희로 후대 곧 후생 자손에게 이를 알게 하고 그들은 일어나 그 자손에게 일러서

7 og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,

저희로 그 소망을 하나님께 두며 하나님의 행사를 잊지 아니하고 오직 그 계명을 지켜서

8 og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.

그 열조 곧 완고하고 패역하여 그 마음이 정직하지 못하며 그 심령은 하나님께 충성치 아니한 세대와 같지 않게 하려 하심이로다

9 Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.

에브라임 자손은 병기를 갖추며 활을 가졌으나 전쟁의 날에 물러갔도다

10 Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.

저희가 하나님의 언약을 지키지 아니하고 그 율법 준행하기를 거절하며

11 Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.

여호와의 행하신 것과 저희에게 보이신 기사를 잊었도다

12 For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.

옛적에 하나님이 애굽 땅 소안 들에서 기이한 일을 저희 열조의 목전에서 행하셨으되

13 Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.

저가 바다를 갈라 물을 무더기 같이 서게 하시고 저희로 지나게 하셨으며

14 Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.

낮에는 구름으로 온 밤에는 화광으로 인도하셨으며

15 Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.

광야에서 반석을 쪼개시고 깊은 수원에서 나는 것 같이 저희에게 물을 흡족히 마시우셨으며

16 Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.

또 반석에서 시내를 내사 물이 강 같이 흐르게 하셨으나

17 Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.

저희는 계속하여 하나님께 범죄하여 황야에서 지존자를 배반하였도다

18 Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.

저희가 저희 탐욕대로 식물을 구하여 그 심중에 하나님을 시험하였으며

19 Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?

그 뿐 아니라 하나님을 대적하여 말하기를 하나님이 광야에서 능히 식탁을 준비하시랴

20 Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»

저가 반석을 쳐서 물을 내시매 시내가 넘쳤거니와 또 능히 떡을 주시며 그 백성을 위하여 고기를 예비하시랴 하였도다

21 Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;

그러므로 여호와께서 듣고 노하심이여 야곱을 향하여 노가 맹렬하며 이스라엘을 향하여 노가 올랐으니

22 for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.

이는 하나님을 믿지 아니하며 그 구원을 의지하지 아니한 연고로다

23 Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.

그러나 저가 오히려 위의 궁창을 명하시며 하늘 문을 여시고

24 Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.

저희에게 만나를 비같이 내려 먹이시며 하늘 양식으로 주셨나니

25 Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.

사람이 권세 있는 자의 떡을 먹음이여 하나님이 식물을 충족히 주셨도다

26 Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.

저가 동풍으로 하늘에서 일게 하시며 그 권능으로 남풍을 인도하시고

27 Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,

저희에게 고기를 티끌같이 내리시니 곧 바다 모래 같은 나는 새라

28 og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.

그 진중에 떨어지게 하사 그 거처에 둘리셨도다

29 Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.

저희가 먹고 배불렀나니 하나님이 저희 소욕대로 주셨도다

30 Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,

저희가 그 욕심에서 떠나지 아니하고 저희 식물이 아직 그 입에 있을 때에

31 då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.

하나님이 저희를 대하여 노를 발하사 저희 중 살진 자를 죽이시며 이스라엘의 청년을 쳐 엎드러뜨리셨도다

32 Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.

그럴지라도 저희가 오히려 범죄하여 그의 기사를 믿지 아니하였으므로

33 Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.

하나님이 저희 날을 헛되이 보내게 하시며 저희 해를 두렵게 지내게 하셨도다

34 Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,

하나님이 저희를 죽이실 때에 저희가 그에게 구하며 돌이켜 하나님을 간절히 찾았고

35 og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.

하나님이 저희의 반석이시요 지존하신 하나님이 저희 구속자이심을 기억하였도다

36 Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.

그러나 저희가 입으로 그에게 아첨하며 자기 혀로 그에게 거짓을 말하였으니

37 Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.

이는 하나님께 향하는 저희 마음이 정함이 없으며 그의 언약에 성실치 아니하였음이로다

38 Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.

오직 하나님은 자비하심으로 죄악을 사하사 멸하지 아니하시고 그 진노를 여러번 돌이키시며 그 분을 다 발하지 아니하셨으니

39 Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.

저희는 육체 뿐이라 가고 다시 오지 못하는 바람임을 기억하셨음이로다

40 Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!

저희가 광야에서 그를 반항하며 사막에서 그를 슬프시게 함이 몇번인고

41 Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.

저희가 돌이켜 하나님을 재삼 시험하며 이스라엘의 거룩한 자를 격동하였도다

42 Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,

저희가 그의 권능을 기억지 아니하며 대적에게서 구속하신 날도 생각지 아니하였도다

43 då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.

그 때에 하나님이 애굽에서 그 징조를, 소안 들에서 그 기사를 나타내사

44 Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.

저희의 강과 시내를 피로 변하여 저희로 마실수 없게 하시며

45 Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.

파리 떼를 저희 중에 보내어 물게 하시고 개구리를 보내어 해하게 하셨으며

46 Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.

저희의 토산물을 황충에게 주시며 저희의 수고한 것을 메뚜기에게 주셨으며

47 Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.

저희 포도나무를 우박으로, 저희 뽕나무를 서리로 죽이셨으며

48 Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.

저희 가축을 우박에, 저희 양떼를 번갯불에 붙이셨으며

49 Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.

그 맹렬한 노와 분과 분노와 고난 곧 벌하는 사자들을 저희에게 내려 보내셨으며

50 Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.

그 노를 위하여 치도하사 저희 혼의 사망을 면케 아니하시고 저희 생명을 염병에 붙이셨으며

51 Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.

애굽에서 모든 장자 곧 함의 장막에 있는 그 기력의 시작을 치셨으나

52 Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.

자기 백성을 양 같이 인도하여 내시고 광야에서 양떼같이 지도하셨도다

53 Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.

저희를 안전히 인도하시니 저희는 두려움이 없었으나 저희 원수는 바다에 엄몰되었도다

54 Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.

저희를 그 성소의 지경 곧 그의 오른손이 취하신 산으로 인도하시고

55 Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.

또 열방을 저희 앞에서 쫓아 내시며 줄로 저희 기업을 분배하시고 이스라엘 지파로 그 장막에 거하게 하셨도다

56 Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.

그럴지라도 저희가 지존하신 하나님을 시험하며 반항하여 그 증거를 지키지 아니하며

57 Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.

저희 열조같이 배반하고 궤사를 행하여 속이는 활 같이 빗가서

58 Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.

자기 산당으로 그 노를 격동하며 저희 조각한 우상으로 그를 진노케 하였으매

59 Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.

하나님이 들으시고 분내어 이스라엘을 크게 미워하사

60 Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.

실로의 성막 곧 인간에 세우신 장막을 떠나시고

61 Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.

그 능력된 자를 포로에 붙이시며 자기 영광을 대적의 손에 붙이시고

62 Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.

그 백성을 또 칼에 붙이사 그의 기업에게 분내셨으니

63 Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.

저희 청년은 불에 살라지고 저희 처녀에게는 혼인 노래가 없으며

64 Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja

저희 제사장들은 칼에 엎드러지고 저희 과부들은 애곡하지 못하였도다

65 Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.

때에 주께서 자다가 깬 자 같이 포도주로 인하여 외치는 용사 같이 일어나사

66 Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.

그 대적들을 쳐 물리쳐서 길이 욕되게 하시고

67 Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.

또 요셉의 장막을 싫어 버리시며 에브라임 지파를 택하지 아니하시고

68 Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.

오직 유다 지파와 그 사랑하시는 시온산을 택하시고

69 Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.

그 성소를 산의 높음 같이, 영원히 두신 땅 같이 지으셨으며

70 Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.

또 그 종 다윗을 택하시되 양의 우리에서 취하시며

71 Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.

젖 양을 지키는 중에서 저희를 이끄사 그 백성인 야곱 그 기업인 이스라엘을 기르게 하셨더니

72 Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.

이에 저가 그 마음의 성실함으로 기르고 그 손의 공교함으로 지도하였도다