Salmenes 78
1 Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
Maschil di Asaf ASCOLTA, o popol mio, la mia dottrina; Porgete gli orecchi alle parole della mia bocca.
2 Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
Io aprirò la mia bocca in sentenza; Io sgorgherò detti notevoli [di cose] antiche;
3 Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
Le quali noi abbiamo udite, e sappiamo, E le quali i nostri padri ci han raccontate.
4 det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
Noi non [le] celeremo a' lor figliuoli, alla generazione a venire; Noi racconteremo le lodi del Signore, E la sua forza, e le sue maraviglie ch'egli ha fatte.
5 Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
Egli ha fermata la testimonianza in Giacobbe, Ed ha posta la Legge in Israele; Le quali egli comandò a' nostri padri di fare assapere a' lor figliuoli;
6 so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
Acciocchè la generazione a venire, i figliuoli [che] nascerebbero, [le] sapessero, [E] si mettessero a narrar[le] a' lor figliuoli;
7 og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
E ponessero in Dio la loro speranza, E non dimenticassero le opere di Dio. Ed osservassero i suoi comandamenti;
8 og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
E non fossero come i lor padri, Generazione ritrosa e ribella; Generazione che non dirizzò il cuor suo, Il cui spirito non [fu] leale inverso Dio.
9 Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
I figliuoli di Efraim, gente di guerra, [buoni] arcieri, Voltarono le spalle al dì della battaglia.
10 Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
Non avevano osservato il patto di Dio, Ed avevano ricusato di camminar nella sua Legge;
11 Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
Ed avevano dimenticate le sue opere, E le maraviglie ch'egli aveva lor fatte vedere.
12 For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
Egli aveva fatti miracoli in presenza de' padri loro, Nel paese di Egitto, nel territorio di Soan.
13 Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
Egli aveva fesso il mare, e li aveva fatti passare per mezzo; Ed aveva fermate le acque come un mucchio.
14 Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
E li aveva condotti di giorno colla nuvola, E tutta notte colla luce del fuoco.
15 Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
Egli aveva schiantate le rupi nel deserto, E li aveva copiosamente abbeverati, come di gorghi;
16 Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
Ed aveva fatto uscir de' ruscelli della roccia, E colare acque, a guisa di fiumi.
17 Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
Ma essi continuarono a peccar contro a lui, Provocando l'Altissimo a sdegno nel deserto;
18 Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
E tentarono Iddio nel cuor loro, Chiedendo vivanda a lor voglia;
19 Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
E parlarono contro a Dio, [E] dissero: Potrebbe Iddio Metterci tavola nel deserto?
20 Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
Ecco, egli percosse la roccia, e ne colarono acque, E ne traboccarono torrenti; Potrebbe egli eziandio dar del pane, [O] apparecchiar della carne al suo popolo?
21 Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
Perciò, il Signore, avendoli uditi, si adirò fieramente; Ed un fuoco si accese contro a Giacobbe, Ed anche l'ira [gli] montò contro ad Israele;
22 for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
Perciocchè non avevano creduto in Dio, E non si erano confidati nella sua salvazione;
23 Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
E pure egli aveva comandato alle nuvole di sopra, Ed aveva aperte le porte del cielo;
24 Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
Ed aveva fatta piovere sopra loro la manna da mangiare, Ed aveva loro dato del frumento del cielo.
25 Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
L'uomo mangiò del pane degli Angeli; Egli mandò loro della vivanda a sazietà.
26 Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
Egli fece levar nel cielo il vento orientale, E per la sua forza addusse l'Austro;
27 Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
E fece piover sopra loro della carne, a guisa di polvere; Ed uccelli, a giusa della rena del mare.
28 og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
E [li] fece cadere in mezzo al lor campo, D'intorno a' lor padiglioni.
29 Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
Ed essi mangiarono, e furono grandemente satollati; E [Iddio] fece lor venire ciò che desideravano.
30 Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
Essi non si erano [ancora] stolti dalla lor cupidigia; [Avevano] ancora il cibo loro nella bocca,
31 då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
Quando l'ira montò a Dio contro a loro, Ed uccise i più grassi di loro, Ed abbattè la scelta d'Israele.
32 Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
Con tutto ciò peccarono ancora, E non credettero alle sue maraviglie.
33 Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
Laonde egli consumò i lor giorni in vanità, E gli anni loro in ispaventi.
34 Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
Quando egli li uccideva, essi lo richiedevano, E ricercavano di nuovo Iddio.
35 og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
E si ricordavano che Iddio [era] la lor Rocca, E [che] l'Iddio altissimo [era] il lor Redentore.
36 Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
Ma lo lusingavano colla lor bocca, E gli mentivano colla lor lingua;
37 Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
E il cuor loro non [era] diritto inverso lui, E non erano leali nel suo patto.
38 Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
E pure egli, [che è] pietoso, purgò la loro iniquità, e non li distrusse; E più e più volte racquetò l'ira sua, e non commosse tutto il suo cruccio;
39 Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
E si ricordò ch'erano carne; Un fiato che passa, e non ritorna.
40 Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
Quante volte lo provocarono essi a sdegno nel deserto, [E] lo contristarono nella solitudine!
41 Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
E tornarono a tentare Iddio, E limitarono il Santo d'Israele.
42 Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
Essi non si erano ricordati della sua mano, [Nè] del giorno nel quale li aveva riscossi dal nemico.
43 då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
(Come egli aveva eseguiti i suoi segni in Egitto, E i suoi miracoli nel territorio di Soan.
44 Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
Ed aveva cangiati i fiumi, e i rivi degli Egizi in sangue, [Talchè] essi non [ne] potevano bere.
45 Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
[Ed] aveva mandata contro a loro una mischia [d'insetti] che li mangiarono; E rane, che li distrussero.
46 Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
Ed aveva dati i lor frutti a' bruchi, E le lor fatiche alle locuste.
47 Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
Ed aveva guastate le lor vigne colla gragnuola, E i lor sicomori colla tempesta.
48 Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
Ed aveva dati alla grandine i lor bestiami, E le lor gregge a' folgori.
49 Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
[Ed] aveva mandato sopra loro l'ardore della sua ira, Indegnazione, cruccio e distretta; Una mandata d'angeli maligni.
50 Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
[Ed] aveva appianato il sentiero alla sua ira, [E] non aveva scampata l'anima loro dalla morte, Ed aveva dato il lor bestiame alla mortalità.
51 Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
Ed aveva percossi tutti i primogeniti in Egitto, E le primizie della forza ne' tabernacoli di Cam.
52 Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
E [ne] aveva fatto partire il suo popolo, a guisa di pecore; E l'aveva condotto per lo deserto, come una mandra.
53 Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
E l'aveva guidato sicuramente, senza spavento; E il mare aveva coperti i lor nemici.
54 Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
Ed egli li aveva introdotti nella contrada della sua santità, Nel monte [che] la sua destra ha conquistato.
55 Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
Ed aveva scacciate le nazioni d'innanzi a loro, E le aveva fatte [loro] scadere in sorte di eredità, Ed aveva stanziate le tribù d'Israele nelle loro stanze.)
56 Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
Ed avevano tentato, e provocato a sdegno l'Iddio altissimo, E non avevano osservate le sue testimonianze.
57 Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
Anzi si erano tratti indietro, E si erano portati dislealmente, Come i lor padri; [E] si erano rivolti come un arco fallace;
58 Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
E l'avevano provocato ad ira co' loro alti luoghi, E commosso a gelosia colle loro sculture.
59 Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
Iddio aveva udite [queste cose], e se n'era gravemente adirato, Ed aveva grandemente disdegnato Israele.
60 Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
Ed aveva abbandonato il tabernacolo di Silo; Il padiglione ch'egli aveva piantato per sua stanza fra gli uomini.
61 Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
Ed aveva abbandonata la sua forza, [ad esser menata] in cattività, E la sua gloria in man del nemico.
62 Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
Ed aveva dato il suo popolo alla spada, E si era gravemente adirato contro alla sua eredità.
63 Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
Il fuoco aveva consumati i suoi giovani; E le sue vergini non erano state lodate.
64 Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
I suoi sacerdoti erano caduti per la spada; E le sue vedove non avevano pianto.
65 Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
Poi il Signore si risvegliò, Come uno che fosse stato addormentato; Come un [uomo] prode, che dà gridi dopo il vino.
66 Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
E percosse i suoi nemici da tergo, E mise loro addosso un eterno vituperio.
67 Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
Ed avendo riprovato il tabernacolo di Giuseppe, E non avendo eletta la tribù di Efraim;
68 Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
Egli elesse la tribù di Giuda; Il monte di Sion, il quale egli ama.
69 Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
Ed edificò il suo santuario, a guisa di [palazzi] eccelsi; Come la terra [ch]'egli ha fondata in perpetuo.
70 Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
Ed elesse Davide, suo servitore, E lo prese dalle mandre delle pecore.
71 Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
Di dietro alle [bestie] allattanti Egli lo condusse a pascer Giacobbe, suo popolo; Ed Israele sua eredità.
72 Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
Ed egli li pasturò, secondo l'integrità del suo cuore; E li guidò, secondo il gran senno delle sue mani.
