Salmenes 77

1 Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

Neghmichilerning béshi Yedutun’gha tapshurulghan, Asaf yazghan küy: — Awazim Xudagha kötürüldi, men peryad qilimen; Awazim Xudagha kötürüldi, U manga qulaq salidu.

2 Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

Béshimgha kün chüshkende, men Rebni izdidim; Kéchiche qolumni [duagha] kötürüp, bosh qoymidim; Jénim tesellini xalimay ret qildi.

3 Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

Men Xudani eslep séghindim, ah-zar qildim; Séghinip oylinip, rohim parakende boldi. (Sélah)

4 Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

Sen méning közümni yumdurmiding; Chongqur gheshlik ilkide bolghanliqimdin sözliyelmeyttim.

5 Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

Men: «Kona zamandiki künlerni, Qedimki yillarni xiyal qilimen;

6 Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

Kéchilerde éytqan naxshamni esleymen; Könglümde chongqur xiyal sürimen» — [dédim]; Rohim intilip izdimekte idi;

7 Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

— «Reb menggüge tashliwétemdu? U qaytidin iltipat körsetmemdu?

8 Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

Uning özgermes muhebbiti emdi menggüge tügep kettimu? Uning wedisi ewladtin-ewladqiche inawetsiz bolamdu?

9 Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

Tengri méhir-shepqitini körsitishni üntudimu? U ghezeplinip Öz rehimdilliqini toxtitiwettimu?». (Sélah)

10 Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

Andin men mundaq dédim: — «Bundaq désem bolmaydu, bu [étiqadimning] ajizliqi emesmu! Hemmidin Aliy Bolghuchining ong qolining yillirini, Yeni Yahning qilghanlirini — yad étimen; Qedimdin buyanqi karametliringni esleymen.

11 Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

12 Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

Séning barliq ishligenliring üstide séghinip oylinimen; Séning qilghanliring üstide istiqamet qilimen;

13 Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

I Xuda, yolung bolsa pak-muqeddesliktidur; Xudadek ulugh bir ilah barmidur?

14 Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

Möjiziler Yaratquchi Ilahdursen; El-milletler ara Sen küchüngni namayan qilding.

15 Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

Öz biliking bilen Öz xelqingni, Yeni Yaqup we Yüsüpning perzentlirini hörlükke chiqarghansen; (Sélah)

16 Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

Sular Séni kördi, i Xuda, sular Séni kördi; Titrek ularni basti, Déngiz tegliri patiparaq boldi.

17 Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

Qara bulutlar sularni töküwetti; Asmanlar zor sadasini anglatti; Berheq, Séning oqliring terep-terepke étildi.

18 Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

Güldürmamangning awazi qara quyunda idi, Chaqmaqlar jahanni yorutti; Yer yüzi alaqzade bolup tewrendi.

19 I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

Séning yolung okyan-déngizlarda, Qedemliring chongqur sulardidur, Ayagh izliringni tapqili bolmaydu.

20 Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

Sen qoy padisini baqqandek, Musa we Harunning qoli bilen Öz xelqingni yétekliding».